Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Blåkopi av Israels invasjon i Libanon

Da israelerne invaderte Sør-Libanon i 1978, etablerte de en sikkerhetssone inne på libanesisk territorium. Nå gjør Tyrkia akkurat det samme i det nordlige Syria.

KAMPKLARE: Soldater fra Den frie syriske hær (FSA) rykker inn i Syria fra Tyrkia - for å ta hovedstøyten i den pågående tyrkiske invasjonen. Foto/Stringer/Reuters/NTB Scanpix
KAMPKLARE: Soldater fra Den frie syriske hær (FSA) rykker inn i Syria fra Tyrkia - for å ta hovedstøyten i den pågående tyrkiske invasjonen. Foto/Stringer/Reuters/NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Dette er ikke bare en blåkopi av det som skjedde for 41 år siden. Det er også et delvis resultat av det israelsk-tyrkiske militære samarbeidet som har pågått siden 1990-tallet.

Israel hadde den kristne major Saad Haddad og hans milits, seinere kalt den Sør-Libanesiske hæren (SLA) som samarbeidspartner og lojal undersått i Sør-Libanon. Tyrkia benytter seg av syriske soldater i Den frie syriske hær (FSA), dannet i juli 2011, kort tid etter at opprøret mot Syrias diktator Bashar Assad hadde startet. FSA besto først hovedsakelig av opprørere fra Assads regulære hær og ble raskt den viktigste opprørsgruppa. Den framsto som moderat og relativt sekulær, og USA og supermaktas vestlige allierte så et stort potensial i disse soldatene. Men så ble det interne uenigheter og kaos, og mer eller mindre radikale islamistgrupper overtok hegemoniet. FSA som i begynnelsen hadde relativt bred folkelig støtte, gikk fra det ene militære og politiske nederlaget til det andre, og i 2017 sa USA takk og farvel. Da vendte FSA-ledelsen seg direkte mot Tyrkia, som også hadde vært et samarbeidsland tidligere. Våpen, militær trening og baseområder var sikret, og tyrkerne hadde skaffet seg en trofast alliert, ikke minst ved at flere og flere syriske turkmenere gikk inn i militsen. Turkmenerne er av tyrkisk opphav og utgjør mellom fire og fem prosent av befolkningen i Syria.

KONFLIKT: Tyrkia er Nato-medlem, og mange lurer på hvordan alliansen vil forholde seg med tanke på Tyrkias militæroperasjon i Syria. Video: Nato Vis mer

Under den pågående tyrkiske invasjonen bruker tyrkerne SFA-soldatene i front mange steder. Det skal være rundt 14 000 av dem, og de er godt motivert fordi de har som mål å styrte diktatoren i Damaskus. Mange er også mer enn villige til å ofre livet. På den måten kan president Recep Tayyip Erdogan regne med færre tyrkiske tap og dermed mindre kritikk i opinionen hjemme, dersom ikke invasjonen skulle gå helt som planlagt.

Da den kurdiske militsen Folkets Beskyttelsesenheter (YPG) tok kontroll over deler av det nordvestlige Syria i 2012, ringte alarmklokkene for fullt i Ankara. For YPG-soldatene er ikke bare negative til Tyrkia, de samarbeider også nært med PKK, den kurdiske separatistbevegelsen i Tyrkia. I tyrkisk offisiell språkbruk er både PKK og YPG terrororganisasjoner, punktum.

Allerede på den tida begynte tyrkiske politikere og militære å snakke om en «sikkerhetssone» i Nord-Syria, et begrep israelerne begynte å bruke i Sør-Libanon i 1978. Tyrkia og Israel hadde allerede diskutert en mulig slik sone i det kurdiske Nord-Irak etter Saddam Husseins fall på 1990-tallet, men det ble ikke nødvendig med en omfattende invasjon fordi Tyrkia der klarte å sikre seg de kurdiske makthavernes hjelp mot PKK. Og sjøl om det generelle samarbeidet mellom Israel og Tyrkia var på et lavmål i åra fra 2010 til 2016, tviler få på at det pågikk et viss militær dialog. Det var nødvendig for begge parter, både av militære, geopolitiske og strategiske grunner.

Nå skal tyrkerne etablere en 32 kilometer bred sikkerhetssone i Nord-Syria, i de sentrale og østlige grenseområdene mot Tyrkia. YPG og den kurdisk-dominerte paraplyorganisasjonen Syrias demokratiske styrker (SDF) skal nedkjempes, deretter skal syriske flyktninger i Tyrkia relokaliseres i området, trolig på bekostning av mange kurdere. Tyrkiske soldater vil ha den fulle kontroll, men det blir trolig FSA som – i likhet med SLA i Sør-Libanon – vil stå for mye av den daglige militære virksomheten. For det blir ikke ro i området, det er ganske så sikkert. Den store støyten må FSA-soldatene trolig ta, slik det var med SLA lenger sørvest.

Og det er mye å hevne – ikke minst for turkmenerne. Allerede i 2015 gikk Amnesty International ut og fordømte YPG for blant annet å ødelegge turkmenske hus. Landsbyen Husseiniya ble lagt i ruiner.

Det paradoksale i denne situasjonen er at Israel helt siden 1970-tallet har vært alliert med kurdiske grupper i Midtøsten. I går gikk statsminister Benjamin Netanyahu ut med en advarsel til Tyrkia om at israelerne ikke vil sitte rolig dersom det skjer etnisk rensing i Nord-Syria. Men slike advarsler har også president Donald Trump kommet med – uten at kurderne i Syria føler seg beroliget av den grunn.

I Sør-Libanon lærte israelerne opp SLAs sikkerhetsstyrke GSS i raffinert tortur noe mange av innbyggerne også i de norske FN-soldatenes områder fikk merke. Med Tyrkias dårlige rykte når det gjelder fangebehandling, er det neppe tvil om at FSA har lært litt av hvert om hvordan de skal behandle sine motstandere i Nord-Syria. Dessverre er dette noe vi ganske sikkert kommer til å høre en del om i tida som kommer.

SLA ble sett på som forrædere av et klart flertall av Libanons befolkning. Så får vi se hvordan det går med FSA.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling