Blandet kost fra Søgnen-utvalget

VI STÅR FORAN

en omfattende skolereform, og det er ikke en gang 10 år siden Gudmund Hernes reformerte skolen fra bunn til topp. Det såkalte Søgnen-utvalgets innstilling foreligger, og vi kan vente om en ny skole kanskje allerede fra høsten 2004. Utvalget deler det brede likestillingsbegrepet som har ligget til grunn for skolepolitikken siden 1945: Ingen sortering etter kjønn, evner, etnisk eller sosial bakgrunn, eller religion. Men likevel foreslås store forandringer i struktur og innhold.

Forskningsundersøkelser viser at de faglige resultatene i viktige skolefag ikke er gode nok. Satsingen på det sosialdemokratiske fellesskapet i skolen har ikke virket godt nok. Spesialundervisningen virker ikke. Frafallet er ikke under kontroll. På noen områder vil utvalgets forslag forbedre norsk skole. Men utvalgets innstilling preges også av det intetsigende og fremmedgjørende politiker- og byråkratspråket og overtro på skoleledelse. Blant utvalgets mest vidtrekkende forslag er den totale modulbaseringen og oppløsning av klassen som sosial og faglig enhet. På dette området innvarsles et drastisk pedagogisk frislepp og en oppsplitting og splintring av fagene.

Utvalget understreker at de sentrale skolefagene matematikk, norsk og engelsk må styrkes. Her skal timetallene økes. Det er debatt om hvorvidt nasjonale prøver er til fordel for læringen i disse fagene. De nasjonale prøvene må utformes slik at det er samsvar mellom det som prøves og det læreplanene legger opp til. Her trengs det en utprøvingsperiode der læreres innspill får være med i utformingen av prøvene. Nasjonale prøver brukt med vett og forstand må ikke nødvendigvis føre til overevaluering og testhysteri.

DET ER GRUNN

til å lese utvalgets betraktninger om lærerrollen grundig. Her har forskning om lærerdyktighet fått oppmerksomhet, og vi ser omrisset av en ny profil på den gode lærer. Faglig dyktighet og nødvendig struktur fremheves sammen med tilbakemeldingens kvalitet, og tydelighet og gjensidig tillit mellom skoleledere og lærere trekkes frem. Utvalget markerer en avstand til de verste pedagogiske villfarelser som troen på at barn og ungdom skal ta kontroll over egne liv, og kunne velge seg fremover i et landskap der de ennå ikke har oversikt og kunnskap. Disse setningene bør skoleledere og politikere lese sakte flere ganger.

Utvalget vil styrke kompetanseutviklingen for lærerne. Etter R94 er grupper av lærere i økende grad blitt sendt på kurs satt opp av skoleeier. Virkningen av slik pålagt læring på erfarne lærere med høy kompetanse er tvilsom. Mens lærerne er pålagt å differensiere overfor elevene, driver skoleeier i økende grad en udifferensiert kursing av lærere. Skoleeier må erkjenne at lærere må være med på å definere egne behov for kompetanse.

I yrkesfagene åpnes det for å snu på rekkefølgen av teori og opplæring i bedrift. Dette kan bety at mesterlæretradisjonen med læring gjennom arbeid og veiledning kan få større plass. Men så slår utvalget i samme åndedrag til med en enda sterkere rasjonalisering av de yrkesfaglige studieretningene i videregående skole. Denne organiseringen kan skape pedagogiske og faglige problemer, noe som allerede i dag er tydelig på noen studieretninger.

EKSAMEN OG VURDERING

er kanskje det aller viktigste punktet for å sikre en god skole. Det skjer ikke læring hvis ikke korrigering finner sted, og vurdering og eksamen er slike korrigeringer. I skolen må elevene få systematiske tilbakemeldinger på arbeidene sine slik at de kan justere kursen i riktig retning. Store og ferske klasseromsundersøkelser viser at det svikter på dette området, i hvert fall i grunnskolen. Trivselsnivået i norsk skole er høyt, men den faglige læringen for lav. Utvalget kaller avgangsprøven for grunnskolen for en «overgangsmarkør», og foreslår å fjerne den helt. Utvalget tar dermed bort viktige tilbakemeldinger til elevene, og reduserer elevenes muligheter til å få et realistisk bilde av seg selv og sine faglige kunnskaper og ferdigheter.

Utvalget vil også innføre mappevurdering som gjennomgående vurderingsform i hele skoleverket. Mappevurdering vil si at elevene skal samle sine arbeider på skolen i en mappe som skal dokumentere deres læring. Erfaringene med mappevurdering er sterkt blandede, og idealene krevende å sette ut i livet. En sak ser ut til å være tydelig allerede nå: for svaktpresterende elever vil mappevurdering med sin hovedvekt på skriftlighet bli en økt belastning. Forskjellene mellom disse elevene og de som presterer bedre, vil øke. Det er i mangt og meget de flinkes pedagogikk utvalget fremmer med sine forslag om ny vurdering.

Utvalget vil fjerne kravet til generell studiekompetanse. Nå skal elevene være studieforberedt uansett hvilken linje de har gått på. Forslaget er en nedvurdering av høyere utdannelse, og vil føre til problemer med å opprettholde kvaliteten. Utvalget vil omdøpe studieretning for allmennfag til «Utdanningsprogram for studiespesialisering», og universiteter og høyskoler skal nå ta imot alle som har fullført videregående opplæring. Det stiller høyere utdannelse overfor to valg: Enten må det innføres ekstra fag for de med manglende forkunnskaper, eller nivået må senkes.

Innstillingen preges også av liten tro på lærerne som de viktigste kompetansepersoner i all pedagogisk utvikling. Den ukritiske bruken av misvisende ordninger som «elevinspektørene» føres her videre. Og samtidig preges utvalgets innstilling av en postmoderne rastløshet og oppsplitting av skolens fellesskap. Dette lover ikke godt for de svaktpresterende elevene som kan bli ofrene i den nye tids skole.

I DAG ER DET

tydelig at en pedagogikk som ikke setter nødvendige rammer heller ikke lykkes med å skape læringsro og fremgang i kunnskap og ferdigheter. Det er tegn på at norsk skole har utviklet et fellesskap som skaper god trivsel, men der de faglige resultatene ikke er gode nok. Det har i skolens daglige liv vokst frem en samværsform som er uoversiktlig i hvert fall for elevene, og kanskje også for lærere og ledere. Deltagerne i skolens virksomhet, særlig elevene, klarer ikke å holde orden på hva som er formålet med aktivitetene. Vi har tråkket over i balansen mellom godt og varmt fellesskap, og mer kjølig, godt arbeidsmiljø med gode resultater. Det er temmelig sikkert at slike uoversiktlige situasjoner øker forskjellene mellom elevene, og bidrar til dårligere sosial utjevning. I denne situasjonen foreslår altså utvalget å modulisere fagene og innføre et mylder av grupper i den nye skolen. Det er vanskelig å se at dette er et treffsikkert tiltak i dagens situasjon.