Foto: Privat
Foto: PrivatVis mer

Blåste røykringer til topps

Jan I. Sørensen er månedens poet for januar.

Under nicket rasta farris er Diktkammer-traver Jan I. Sørensen kåret til månedens poet for januar (les alle finalistene), etter at han sist måned var nominert med «Jeg knitret som bare pokker». Når han nå for andre gang går helt til topps, skjer det med dette diktet:

røykringer fra en gammel damper

hun snakker med statuer
har engleglans tatovert
på overarmen

på en påle sitter
ei due
skuer utover stuegulvet

i hennes blødende munn
seiler en sjøulk
på et nedsunket hav  

rasta farris

I likhet med diktet som ført ham til topps i mars 2010, har også «røykringer ...» mørke undertoner. Men inspirasjonen kom fra noe så upretensiøst som en rockelåt.

— Åpningslinja parafraserer Ramones-låta «She Talks to Rainbows»: «She talks to birds she talks to angels / she talks to trees she talks to bees / She don't talk to me», forteller Jan.

INGEN RØYK UTEN TVIL: Den amerikanske kunstneren Pae Whites tekstilverk «Smoke Knows» viser røykringer i et tilsynelatende tredimensjonalt spill. Men det gigantiske teppet i bomull og polyester er fullstendig flatt. Foto: Fredrik Nilsen
INGEN RØYK UTEN TVIL: Den amerikanske kunstneren Pae Whites tekstilverk «Smoke Knows» viser røykringer i et tilsynelatende tredimensjonalt spill. Men det gigantiske teppet i bomull og polyester er fullstendig flatt. Foto: Fredrik Nilsen Vis mer

Skriver spontant
— Diktet har originale og visuelt kraftige bilder hentet fra ulike territorier (stue og hav, engel og sjøulk). Kan du fortelle litt om bildebruken?

— Jeg bladde i et gammelt nummer av NME (New Musical Express) på biblioteket i Drammen, og leste en artikkel om sanger og poet Elliott Smith som hadde en tatovering av oksen Ferdinand, derav tatoveringen i diktet. På bussen hjem fra Drammen ante jeg fred og ingen dikt, men vel hjemme begynte NME-lesningen å snakke med andre dikt jeg har skrevet i det siste. Så var det på'n igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Diktet virker — blant annet i nevnte bildebruk — veldig gjennomarbeidet. Stemmer det, har du redigert det mye og gått flere runder med det?

— Jeg arbeidet ikke aktivt med diktet, lot det komme i små stykker, og i løpet av et par dager med balansering, mer enn revidering, satt diktet slik jeg ville ha det. Sånn sett er det tredelt både i tilblivelse og oppsett.

Prosessen med vinnerdiktet gjenspeiler måten Jan vanligvis arbeider på:

— Jeg skriver veldig spontant. Det går i assosiasjoner og runde etter runde med revideringer, forteller poeten.

Fant sin greie
— Hvordan har livet vært siden du ble intervjuet sist?

— Etter at jeg ble månedens poet, tok jeg et halvt års skrivepause — av helsemessige årsaker. Da jeg kom tilbake til DK, skrev jeg kortdikt under nicket san t okay, og naivistiske hverdagsrapporter under nicket little birdie blue. Jeg fant kanskje min greie under den eksperimenteringen og tror jeg jobber mer målrettet nå enn før.

Nå har også han et manus i tankene.

— Jeg kommer til å konsentrere om dette framover, men ser at et DK-besøk i ny og ne, for påfyll av poetisk energi, er noe jeg ikke akter å gi slipp på med det første. For meg er et aktivt Diktkammeret et sted hvor man er på nett med unike diktopplevelser, forfattere og lesere. Kanskje blir det bare med det, en opplevelse der og da, men hvilket der og da!

Les juryens kommentar:

Uhyggeleg ul
Her kombinerer poeten eit grensesprengjande og fantasiskapande språk med stort klangmedvit og ein konkret, men overraskande biletbruk. Me får innblikk i eit merkeleg rom der røykringar stig og noko er ikkje som det skal vera; ei due sit på ein påle, ein munn blør. Alle u'ane, åtte i talet, i orda her, får det nesten til å gå eit uhyggeleg ul gjennom heile diktet. Men på eit vis er bildet dobbelt. Kanskje handlar det også om ei svunnen tid, der ein dampar passerer statuar og duer i eit kaiområde. Her er tatoveringar og sjøulkar og hav. Men samstundes er me altså inne i eit rom der ei kvinne som har vore ein storrøykar har levd. Engleglans og nedsøkkt hav kan gje assosiasjonar til forfall og død. Det ein uhyggeleg stemning i rommet. Det som bruka vera utanfor har kome inn, og det som er eit lite inneområde, munnen, har vorte det største uteområdet av alle, havet. Kva er det som har skjedd? Er det tida som går og sender sine røyksignal gjennom minnet til ein poet? Annleis, spenningsfylt og gåtefullt diktar poeten oss inn i vår eigen fantasi.   

For juryen,
Helge Torvund

      I juryen sitter Helge Torvund (diktlærer i Diktkammeret), Kristian Rishøi (diktlærer i Skolekammeret) og Maria Børja.

          Send inn egne dikt! I DiktkammeretSkolekammeret eller på Dikt.no.