Blått & Rått

Nordnorsk machorock som snubler på startstreken.

«Blått & Rått har skapt seg et rykte som et av de beste rockebandene i landet,» står det skrevet i fullt alvor i følgeskrivet til denne cd-en. Jeg nøyer meg med å fastslå at det er en overdrivelse av dimensjoner. Det beste med dette nordnorske bandet er at medlemmene skriver låtene selv og synger på norsk, men både tekster og melodier er preget av dårlig fantasi. Bandets medlemmer står ikke oppført i coveret, men av følgeskrivet går det fram at tre av fire synger. En av dem skriker mer enn han synger, og lydbildet er tungt og uten dynamikk. Kanskje gjør Blått & Rått susen på lokalet med sin bulldoserrock, men på plate blir det uelegant. Unntaket er den viseinspirerte «Båten (Louis Stene)» , som har noe godt ved seg.