Blautfisk eller Mike Tyson

Gutter som vokser opp omgitt av kvinner blir pyser, hevder oberstløytnant Lars Frantzen. Tvert imot, mangel på menn kan skape en karikert og voldelig mannsrolle.

Min far var sønn av en meget tidlig enke. Han ble ingen blautfisk. Tvert imot måtte han i oppveksten ta mange harde tak i huset. Fikse mye praktisk og klare seg selv.

Men dagens sønner av alenemødre, de blir altså pyser og ubrukelige som soldater. Fra et diskré utgangspunkt i Harstad Tidende tvang en oberstløytnant seg inn i nyhetsbildet i går. For en gangs skyld en dundrende politisk ukorrekt uttalelse. Et gubberop fra nord.

Oberstløytnant Lars M. Frantzen frykter et samfunn der den norske mannen ikke kan klatre i et tre eller skifte dekk på bilen. Langt mindre ligge i telt i en uke og skyte med et gevær.

Årsaken er, ifølge Frantzen, at dagens gutter omgis av kvinner i hele oppveksten og ikke får mannlige impulser.

OBERSTLØYTNANTEN HAR ett poeng. Det er at gutter trenger menn. Det er mange kvinner i barnehage, skole og omsorgsyrker. Ikke fordi kvinner har tilranet seg makten, men fordi menn for lengst har forlatt yrker med lav lønn og prestisje. Min far hadde mannlige lærere, idrettsledere og mange mannlige slektninger. I dag blir gutter over seg av begeistring dersom det dukker opp en sivilarbeider i barnehagen eller en mannlig musikklærer på skolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagens alenemødre er ofte svært opptatt av at barna, særlig sønnene, skal ha mye kontakt med menn.

Oberstløytnant Lars M. Frantzen kaster seg inn i en stor internasjonal debatt om mødre, fedre og sønner. En typisk tittel i den amerikanske avisa USA Today er denne: «Mor eller far, hvem skaper den ekte mannen?» Bakgrunnen er mange års bekymring over hva som skjer med et samfunn hvor far er borte. I dag blir 70 prosent av alle svarte barn i USA født av enslige mødre. Tallet er femdoblet de siste 30 årene. Det finnes hele strøk i amerikanske storbyer hvor «pappa» er nesten ukjent. Familien består av mor og barn, kanskje bestemor. Menn er personer som av og til kommer innom, som man ser på TV, som er gjengledere eller sitter i fengsel.

«FARLØSHETEN» ER definert som et av USAs største sosiale problemer. Flere store kampanjer er lansert for å bringe mannen tilbake til hjemmet, bl.a. av The National Fatherhood Initiativ. Sterke afroamerikanske religiøse grupper ser kampen for far som sin viktigste. Bakgrunnen er skjebnen til gutter som vokser opp uten noen naturlige mannlige rollemodeller. De som ikke ser menn i et mangfold av hverdagslige roller. De ser ikke menn som er både tøffe, nevenyttige, omsorgsfulle, ansvarlige og fantasifulle. Derimot blir møtet med mannen en O.J. Simpson, en Bruce Willis, sexistiske rappartister, øldrikkende reklamemenn eller en James Bond. En karikert mannsrolle bygd på vold og undertrykking. Problemet blir ikke pyser og blautfisker, men gutter med Mike Tyson som viktigste mannsreferanse.

Frantzens pyse-perspektiv er imidlertid ikke borte. I en artikkel i The Boston Globe skriver en kvinne at hun føler alenemorlivet som en balanse på smal egg. - For mye nærhet, og du oppdrar en mammagutt, for lite nærhet, og du står der med en seriemorder.

BEKYMRING OVER det kvelende moderskaps virkning på sønnenes mot og manndom er ikke av ny dato. Det ble heftig diskutert på attenhundretallet. Da som nå var ansvaret for sønnenes mannsmot kvinnens, forskjellen er at den selvskrevne ektemann fra den gang ikke lenger er til stede. Han har ikke vært selvsagt de siste 30 åra av forrige århundre.

Mannen som er der, men ikke er til stede, skriver Susan Faludi om i sin bok om forræderiet mot mannen. Hun traff hundrevis av menn som følte seg avvist av sine fedre. Som aldri hadde blitt sett, blitt hørt eller fått lære noen mannsrolle av sin far. Forvirret står de tilbake med kravstore kvinner de ikke kan forstå.

Hva skal mor gjøre da? Psykologen William Pollack skriver at et nært forhold til mor ikke skaper mammagutter.

- Du skaper ikke maskuline, sunne, sterke og aktive menn ved å kutte båndene til mor. Tvert imot, sier Pollack. - Mor er den som kan knuse guttenes mannstvangstrøye.

Oberstløytnanten i Harstad er vel ikke så interessert i akkurat det. Han påpeker et interessant faktum, kvinnedominansen i barns oppvekst. Slutningene om virkninger av for få menn er diskutable. Det han snakker om er en samfunnsendring betydelig større enn effekten av alenemødres sønner. Vi lever i individets tidsalder. Når gutter ikke vil ligge i telt i en uke for å skyte med gevær, er det fordi de ikke vil - ikke fordi mor er enslig.