DEBATT

Debatt: Verden ved et vendepunkt

Ble 2019 det nye 1989?

Vil 2019 gå over i historien som vendepunktets år, med Greta Thunberg i FN som symbol? Eller som det året der et illusorisk håp blusset opp for siste gang og menneskeheten nådde endestasjonen?

TA HVERANDRE I HENDENE: Det er en vanskelig læreprosess vi skal i gang med, og den lykkes bare hvis vi alle sammen tar hverandre i hendene. Vi må ikke ta noe for gitt, ikke engang at fornuften eller overlevelsesviljen vår vil gå av med seieren, skriver Carsten Jensen. Her er Greta Thunberg i Lisboa 3. desember. Foto: Carlos Costa / AFP / NTB Scanpix
TA HVERANDRE I HENDENE: Det er en vanskelig læreprosess vi skal i gang med, og den lykkes bare hvis vi alle sammen tar hverandre i hendene. Vi må ikke ta noe for gitt, ikke engang at fornuften eller overlevelsesviljen vår vil gå av med seieren, skriver Carsten Jensen. Her er Greta Thunberg i Lisboa 3. desember. Foto: Carlos Costa / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Hvor var du da muren falt for 30 år siden? Jeg hadde kranglet med min daværende kone. Jeg var sur da jeg la meg, og jeg var sur da jeg sto opp. På forsiden av Dagbladet Politiken sto det at det var blitt satt inn vannkanoner mot demonstrantene i Berlin. Det var ikke noen bilder av en menneskemengde som forserte en mur. Avisa hadde gått glipp av et verdenshistorisk øyeblikk, og det hadde jeg også. Slik er det ofte. Vi ser ikke det som utspiller seg rett foran øynene våre. Først seinere går det opp for oss hva som har skjedd.

Jeg var på den tida redaktør for et for lengst glemt litterært tidsskrift ved navn Fredag. Der samlet jeg på sitater fra forfattere som gjorde seg tanker om murens fall og framtida.

Tysk-rumeneren Herta Müller, som seinere fikk Nobelprisen i litteratur, skrev om østeuropeerne at «hos oss finnes den verste nasjonalismen, nemlig den som har vært undertrykt». I Polen og Ungarn kan vi i dag se at hun hadde rett.

Fransk-amerikanske George Steiner skrev om forskjellen på kommunisme og kapitalisme: «Pisken på den ene siden, cheeseburgeren på den andre. Gulag i det gamle Østen, en reklame for strømpebukser midt i en tv-sending om holocausts gasskamre i det nye vesten. Det alternativet må avsløres som falskt, hvis mennesket skal fortsette å være menneske.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer