ALDRI FØR VIST: Regissør Erik Poppe hadde 110 timer film av Per Fugelli - men måtte klippe ned til 1 time og 50 minutter. Her er et av de ukjente klippene. Video: Paradox Rettigheter AS. Vis mer Vis mer Vis mer

«Per Fugelli: Siste resept»

Ble avbrutt i filminga av folk som ville takke Fugelli

Filmteamet gråt da de klippet ut denne scenen fra filmen.

(Dagbladet): Det er januar i fjor, bare åtte måneder før Per Fugelli døde 13. september 2017. Han er på vei til sykehuset sammen med filmregissør Erik Poppe når en kvinne kommer bort til ham på gata.

- Kan ikke du ta med de? Sier hun, og gir Fugelli en blomsterbukett og en klem.

​- Takk for alt det flotte arbeidet du gjør. Du er til stor inspirasjon for hele helsevesenet vårt, sier kvinnen.

- Mye gull har røket

Da scenen ble klippet vekk, gråt produksjonsteamet. Den var en av mange som ikke kom med i Erik Poppes «Per Fugelli: Siste resept». Filmen er sett av hele 44 659 siden premieren 26. januar, og Dagbladets anmelder mente at det var verdt å lytte til Per Fugelli.

- Vi satt med 110 timer med materiale, så det er mye gull som har røket, sier Poppe til Dagbladet.

Scenen overlevde lenge, men måtte til slutt klippes vekk.

- Den representerer noe vi opplevde flere ganger. Fremmede mennesker kom gående rett bort til Per på gaten for å uttrykke takknemlighet. Hele nasjonen visste at han var syk, sier Poppe.

Den norske folkesjela

Fugelli var lege, samfunnsdebattant og sosialmedisiner, og hans siste bok, «Per Dør», ble utgitt bare uker etter at han gikk bort i september 2017. Spesielt kjent var Fugelli for å formane til fellesskap. Jula 2012 skrev han en kronikk i Dagbladet der han oppfordret om å «ikke være et 1-tall på jorden» og å «bry deg om flokken din».

- Det ble en følelse av takknemlighet hos ufattelig mange mennesker for det han har gjort for den norske folkesjela, sier Poppe.

- Visste at han var en snill mann

Skjer det ofte? spør Poppe i klippet.

- At jeg blir overfalt av vakre kvinner på gaten som kaster blomster på meg? Nei, svarer Per Fugelli og ler.

Likevel gikk det ikke lenge før det gjentok seg, forteller Poppe. Bare noen meter lenger bort møter de på en jente i 10-årsalderen og moren henes.

- Hun ser Per, går bort til ham og sier «Jeg har bilde av deg på mobiltelefonen min». Hva i all verden, lurer Per. Så tar hun opp mobiltelefonen og viser frem et bilde. Hun ville bare si at hun visste hvem han var, og at hun visste at han var en snill mann. Det er helt underlig at det skjedde så tett på hverandre.

- Ikke lenger pakket inn i anstendighet

Ikke all oppmerksomheten Fugelli fikk var god, mener Poppe.

- Sånn er det når man stikker hodet fram i vårt lille land. Offentligheten finnes ikke lenger pakket inn i anstendighet i avisene. På nett var veien til Per kort, sier han.

Fugelli skal ikke ha brydd seg om negativ oppmerksomhet.

- Han sa at han var et slags naturbarn som hadde et behov for å uttrykke det han mente. Han var veldig uredd, sier Poppe.

Fikk brev fra Fugelli

- Per ble viktigere for meg enn jeg hadde forestilt meg.

De møttes da de holdt foredrag samme sted, men lenge før det hadde Fugelli sendt brev til Poppe.

- Jeg var ute i debatten om Charlie Hebdo for noen år siden, og oppfordret til å ta en kort pust i bakken. Da sendte han et langt brev, og oppfordret meg til å ikke la meg skremme av de umiddelbare reaksjonene, sier Poppe.

Da de bestemte seg for å lage film sammen visste ikke Poppe hvor mye tid de ville få, eller hvem Per Fugelli egentlig var.

- Det opplevde jeg etter hvert. Han representerer noe jeg selv ønsker å være, en der skillelinjene mellom den offentlige og den private er ganske små. Du er den du er, sier Poppe.

- Jeg har hatt nok å gjøre med mennesker som er fantastiske i utøvelse, men ganske forferdelige privat.