Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ble drept i Auschwitz, gir ut bok nå

«Jeg skal på en reise», sa Irene Némirovsky.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De tok kanskje livet av Irene Némirovsky. Men det hun skrev lever videre. Datteren til den russisk-jødiske forfatteren som ble sendt til Auschwitz i 1942, har utgitt morens livsverk – «Storm i juni» – som lå gjemt i en koffert i nær 60 år.

«Storm i juni» er en sensasjonell bok. Den første delen av den todelte boka gir en rekke tablåer og øyeblikksbilder fra okkupasjonstidens Frankrike. Det er unike beskrivelser som borer seg langt inn i bevisstheten – som en luftvernsirene.

Den andre delen er skrevet som en roman. Også den skildrer krigstiden, samtidig som den utspiller seg rett foran forfatterens øyne.

«Jeg skal på en reise», sa Némirovsky til sine to små døtre da fransk politi arresterte henne i 1942. Bare fem uker senere tok livet hennes brått slutt i Auschwitz. Hun etterlot seg to døtre og en koffert full av skriverier.

Den eldste datteren, Denise, trodde kofferten huset morens dagbok og lovet seg selv å passe innholdet som det røde gull. Men hun orket ikke lese det. Det var for smertefullt.

Tom postkasse

Denne datteren er nå blitt 77 år. Først etter 60 år tok hun mot til seg og undersøkte innholdet i kofferten. Det skulle vise seg å være morens livsverk som lå der, et Tolstoj-inspirert «Krig og fred»-aktig epos. Alt var håndskrevet med bitte små bokstaver for å spare på papir og blekk.

– Jeg måtte bruke lupe, så smått skrev hun. Men hun var nøye med nedtegnelsene. Hun strøk over og rettet underveis. Hun hadde selv tatt seg av korrekturen, framholder Denise Epstein til NTB.

Det er takket være henne at morens røst igjen er hørbar. Denise Epstein bor i dag i Toulouse i en beskjeden leilighet. Hun var født inn i rikdom, faren var en mektig bankier og moren var fram til okkupasjonen en svært anerkjent forfatter.

Men livet tok nye vendinger. Det glimter av sorg i et grønn-brunt blikk når vi snakker om moren. All korrespondanse mellom Irene Némirovsky og hennes krets er inkludert i utgivelsen. Det er hjerteskjærende lesning. Han ble sviktet av alle sine innflytelsesrike venner. Snart mottar hun ikke penger og er prisgitt almisser. Og hun bekymrer seg konstant for sine små døtrene.

– Et av de sterkeste minnene fra tiden før hun ble arrestert, er den tomme postkassen. Mor som løp forhåpningsfullt postmannen i møte, for så å bli stående tomhendt tilbake. Når jeg leser brevene forstår jeg hvor alene hun var, framholder Epstein, og legger til:

– Lenge hadde jeg traumer knyttet til tomme postkasser. Jeg bestilte ting på internett for at den skulle fylles opp.

Skapte bølger
«Storm i juni» er blitt en bestselger i 30 land. I Frankrike har den skapt bølger. Var motstandsbevegelsen virkelig så fraværende? Hvor var alle de som burde ha hjulpet Irene Némirovsky ut av landet?

– Det er bra at det gis et mer balansert bilde av krigen. Visst var det helter, men folk ville trygge seg selv og sitt. Til og med lojale venner ble redde og unnlot å hjelpe, sier Epstein.

Hun sier det som fikk henne til å innse at «Storm i juni» måtte utgis, var at boka er et vitnesbyrd som ikke bare var ment for henne.

– Dessverre er det tungt for oss mennesker å lære noe av fortiden. Bare se rundt deg. Men vi må prøve å lære. Kanskje kan min mors nedtegnelser minne oss på dette.

Overlevde

Selv overlevde Denise Epstein og søsteren Elizabeth på mirakuløst vis. Det ble lett etter Némirovskys jenter høyt og lavt, men lærerne ved den kommunale skolen klarte å skjule dem. Et par år med stadig nye skjulesteder fulgte, og en lojal barnepike klarte det utrolige: Å holde dem gjemt til krigen var over.

Denise Epstein forteller at søsteren, som døde i 1996, ikke hadde noen minner fra krigen i voksen alder. Hun var fem år da moren deres ble arrestert, Denise var 13.

– Jeg tror hun valgte å blokkere hukommelsen. Det var som om vi hadde helt ulik barndom.

Epstein husker særlig hvordan hun håpet å bli gjenforent med moren og faren.

– Vi ventet på togstasjonen når jødene kom hjem fra konsentrasjonsleirene. Jeg løp etter fremmede kvinner på gata i håp om at det var mor. Og selv om det aldri var henne, tok det uendelig lang tid før jeg sluttet å håpe.

En seier

Némirovsky skrev «Storm i juni» i landsbyen Issy-l\'Eveque. Hun og mannen Michael Epstein oppholdt seg her sammen med døtrene før de begge ble arrestert – med få måneders mellomrom. Begge døde i Auschwitz.

Da hun sa farvel, ante verken moren eller døtrene at de aldri skulle ses mer. De to siste brevene som nådde mannen og døtrene før hun ankom Auschwitz, er hjerteskjærende lesning: «Fatt mot og håp. Jeg bærer dere i hjertet, og jeg elsker dere. Måtte Gud hjelpe oss alle».

– Min mor var ikke bare min. Det hun skrev er av allmenn interesse. Jeg følte en plikt, boka måtte utgis. Det er en stor glede for meg at hun nå blir lest igjen. Hun har på en måte fått livet tilbake, og jeg vet hun smiler der oppe et sted, sier Epstein, og kaller boka en seier.

– De tok kanskje livet av mor, men det hun gjorde lever videre.

(NTB)

MOREN DØDE I AUSCHWITZ: Datteren Denise Epstein gir ut boka «Storm i juni», som lå gjemt i en koffert i 60 år.
Hele Norges coronakart