Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Den største forbrytelsen»

- Ble helt satt ut

«Skjelvet»-produsent Martin Sundland ble rystet da han leste Marte Michelets «Den største forbrytelsen». Nå er den tragiske historien om deportasjonen av jødene i 1942 i ferd med å bli film.

SE TRAILER: Jakob Oftebro spiller en av hovedrollene i filmen «Den største forbrytelsen», som skildrer jødeforfølgelsen i Norge. Video: Nordisk Film Norge Vis mer

I desember har den norske storfilmen «Den største forbrytelsen» kinopremiere. Den tar blant annet for seg de tragiske hendelsene som fant sted 26. november 1942, da 529 norske jøder ble fraktet ut av landet med skipet DS Donau - de fleste av dem til Auschwitz.

Totalt ble 773 norske jøder deportert. Bare 38 overlevde, ifølge Store norske leksikon.

I hovedrollen som den jødiske motstandsmannen og proffbokseren Charles Braude finner vi skuespiller Jakob Oftebro, kjent fra blant annet «Max Manus» (2008). Filmen bygger på den sanne historien om Braude-familien, som fortalt i Marte Michelets bok «Den største forbrytelsen» fra 2014.

- Ble satt ut

Fantefilm-produsent Martin Sundland har tidligere stått bak katastrofefilmer som «Bølgen» (2015) og «Skjelvet» (2018). Nå tar han steget over i historisk film.

- Da jeg leste Marte Michelets bok, ble jeg helt satt ut. Den store verdensfortellingen om holocaust er også denne nære historien om en helt vanlig norsk familie, som fikk alle livene sine revet i filler - bare fordi de levde akkurat her og akkurat da, sier han til Dagbladet.

Braude-familien holdt til på Grünerløkka i Oslo. De var et naturlig valg da den tragiske historien skulle overføres til lerretet, forteller Sundland.

Charles Braude satt på Berg interneringsleir fra 1942 til 1945, og døde i 1991. Søsteren Helene rømte til Sverige i starten av april 1940. Resten av familien ble sendt i dødsleirene.

- Filmen er på mange måter en familiekrønike om Braude-familien, som strekker seg fra 1930-tallet til fredsdagene i 1945. Men det er en mye større historie enn bare den enkelthendelsen. Men det aller mørkeste kapitlet, 26. november 1942, står sentralt i filmens handling, sier Sundland.

- Mange hensyn

Sundland håper filmen kan bidra til å spre kunnskap og bevissthet om holocaust i Norge hos en ny generasjon.

- Dette er først og fremst et historisk dokument, og en historie som ikke er blitt fortalt i norsk film tidligere. Et veldig alvorlig kapittel i verdens- og norgeshistorien, som det er viktig at vi ikke glemmer.

Marte Michelet har vært en «sparringpartner» under manusarbeidet, sier han. Hun har imidlertid ikke vært direkte involvert i arbeidet med filmen.

- Michelet har laget sitt store verk, og så har vi nå laget vårt. Det er mange hensyn som må tas når man lager en slik film. En del mennesker bærer sitt ekte navn. Noen er oppdiktet. Mange er berørt av dette på ulikt vis, og vi har forsøkt å samle så mye kunnskap som mulig.

Ikke bekymret

Filmen føyer seg inn i en rekke norske historiske filmer om andre verdenskrig fra de siste åra. Sundland er ikke bekymret for å «hoppe etter Wirkola».

- Det er laget flere storslåtte flotte filmer som omhandler ulike temaer fra andre verdenskrig, som «Max Manus» og «Kongens nei». Norsk film har kommet veldig langt. Jeg er helt sikker på at når publikum får muligheten til å se vår film, vil de oppleve en fortelling som er storslått og dramatisk, men også veldig vakker.

I 2018 ga Michelet ut boka «Hva visste hjemmefronten?» Her tok hun for seg påstander om at den norske motstandsbevegelsen var varslet om deportasjonen på forhånd. Filmen baserer seg imidlertid bare på Michelets bok fra 2014, sier Sundland.

- Men vi forsøker å belyse det som skjedde, så det er klart handlingen er innom mange forskjellige steder, for å vise hva som foregikk denne skjebnesvangre høsten.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!