PENGEKRANGEL: I den nye biografien om Hans-Erik Dyvik Husby («Hank von Helvete», midt i bildet) påstås det at pengefordelingen i Turboneger var urettferdig, og at det var en hovedårsak til at han forlot bandet. Knut Schreiner mener bruddet handlet om helt andre ting, blant annet at Dyvik Husby ble plukket opp av Scientologi-miljøet. 
 Foto;  Stian Andersen.
PENGEKRANGEL: I den nye biografien om Hans-Erik Dyvik Husby («Hank von Helvete», midt i bildet) påstås det at pengefordelingen i Turboneger var urettferdig, og at det var en hovedårsak til at han forlot bandet. Knut Schreiner mener bruddet handlet om helt andre ting, blant annet at Dyvik Husby ble plukket opp av Scientologi-miljøet. Foto; Stian Andersen.Vis mer

Ble ikke lurt

Det var på ingen måte en «urettferdig» kontrakt som gjorde at Hank von Helvete forlot Turboneger.

I går kom biografien om min gamle bandkollega og venn Hertis (Hans-Erik Dyvik Husby, red.anm.). Jeg har ikke lest den selv, men skal man dømme etter omtalene, er det først og fremst barndom, oppvekst og hans rehabilitering siden 2009 de har lagt vekk på - ikke hans 15 år som vokalist i Turboneger. Kanskje ikke så rart, siden disse årene er fint dekket i Håkon Moslets bandbiografi fra 2007.

Likevel er det et forhold rundt Turboneger som trekkes fram som et kritisk punkt; den økonomiske fordelingen av forskuddet vi fikk etter å ha tegnet publishing-kontrakt med Sony ATV i 2007. Det konstrueres et bilde i boka, i Hertis sine uttalelser i Dagbladet i går, og i andre omtaler, at dette var en «urettferdig» fordeling, og hovedårsaken til at han forlot bandet. Dette inntrykket er helt feil og krever en oppklaring.

Alle som jobber i musikkbransjen vet dette, men til dere andre: Publishing-penger er inntekter til opphavsmenn - tekstforfattere og låtskrivere - for hver gang musikken spilles i offentlige sammenhenger som tv, radio, film, reklame m.m. Populært bare referert til som «TONO-penger» her til lands. I vårt tilfelle er det Thomas Seltzer og meg selv som så å si har skrevet all musikken i Turboneger siden dag 1. Og ja, vi har hatt noe høyere inntekter enn de øvrige medlemmene på grunn av dette, sånn som det er i alle band der det kreative arbeidet springer ut fra noen få medlemmer. Dette er stort sett uproblematisk så lenge et band ikke har suksess. Med økt profilering stiger selvsagt publishing-inntektene, men det gjør samtidig alle de andre inntektskildene. Og i Turboneger har vi delt alle andre inntekter HELT LIKT mellom medlemmmene - platesalg, merchandise, såkalte mekaniske royalties, GRAMO-inntekter, sponsorrelaterte tjenster og inntekter. Men disse inntektene er bare småtteri sammenliknet med bandets hovedinntekstkilde - konsertinntektene. I vår tid er det i konsertmarkedet pengene i musikkbransjen ligger, og Turboneger har vært heldige og inntatt en posisjon som populært liveband på headliner-nivå, i Norge og utlandet. Dette er det økonomiske grunnlaget for at vi kunne ha Turboneger som heltidsjobb i årene 2002-2009, med en forholdsvis god årslønn. Disse inntektene delte vi likt mellom alle medlemmene. Så når Hertis sier i Dagbladet at han ikke fikk noe kompensasjon som frontfigur, er ikke det sant.

(Denne praksisen har vi fortsatt: I fjor fikk vi to nye medlemmer i bandet. Selv om disse kom til "dekket bord" - en rock?n?roll-infrastruktur vi har brukt et halvt liv på utvikle - og de spiller stort sett låter skrevet i 1996 på konsertene, var det aldri snakk om noe annet enn at disse skulle få akkurat samme lønn som oss selv.)

Knut Schreiner. Foto: Lars Myhren Holand
Knut Schreiner. Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

Dette forskuddet fra Sony ATV på to millioner kroner, var i praksis et forskudd på ca 7-10 år med tono-inntekter fra Turbonegers innspillinger til Thomas og meg. Da SONY ATV tar bortimot en cut (prosentandel) på en tredjedel av de framtidige publishing inntektene, er det å regne som et veldig dyrt lån. Dessuten forsvinner mye i skatt når man mottar så mye penger på en gang. Så hvorfor gjorde vi det? For et norsk band som satser i Norge, er det liten vits i å tegne en publishing kontrakt — forholdene er såpass oversiktelige til at artisten kan håndtere mange av publishing-selskapets funksjoner selv. Men for Turboneger i 2007, hadde vi en ambisjon å jobbe mot det internasjonale markedet, som vi alltid har gjort. Her kan en publishingavtale være essensielt for å få plassert musikken i filmer, reklamer og andre sammenhenger internasjonalt, særlig USA. Dette lyktes vi med i stor grad; i ettertid har vi fått langt mer eksponering av musikken vår som følge av denne avtalen. Når man har utgivelser i alle europeiske land - gamle og nye plater fordelt på ulike plateselskap - trenger man dessuten en egen person til å gå etter disse inntektene og sørge for at de kommer tilbake til artisten.

Alt dette har gitt en positiv effekt for bandet, og man kan like godt si at Thomas og jeg heller sa fra oss framtidige inntekter, for at bandets karriere skulle ha kontinuitet — noe alle involverte tjener på. Ved undertegnelse av en sånn avtale, gir man en annen aktør rett til å tjene penger på musikken du har laget. Men i de fleste tilfeller består de gamle fordelingsnøklene som et verk er registrert med hos TONO. Det vil si at forskuddet, akkurat som tono-inntektene, følger de som har skrevet musikken opp gjennom årene. Hadde Hertis skrevet tekster til platene han sang på — et uttalt ønske fra bandet så lenge vi samarbeidet — hadde han hatt fått langt større del av dette forskuddet.

Likevel har Thomas og jeg, til tross for at vi står som opphavsmenn på de fleste låtene, alltid sørget for at noe av TONO-inntekten tilfaller de øvrige medlemmene, av hensyn til generell bandkjemi. Det er heller ikke sånn at de andre medlemmene ikke har fått slippe til med sine ideer: På vår viktige comebackplate fra 2003, Scandinavian Leather, spilte vi inn Hertis sin personlige hyllest til vennen Roar, som omkom ved heroinoverdose et par år tidligere. «Silent Roar» var en akustisk ballade med et alvorlig musikalsk uttrykk som lå milevis unna Turbonegers party-punk. Men vi brukte en dag på den i studio, fikk den mikset av Queens of the Stone Age-produsent Joe Barresi, og la den til på en eksklusiv singel som fulgte med plata.

Om det var noen som kom uheldig ut av kontraktinngåelsen med Sony ATV, var det heller vår trommis Christer Engen. Selv om han ikke skrev noe musikk direkte, var han svært viktig for tilblivelsen av musikken; gjennom sin tilstedeværelse, gode smak og entusiasme for bandet. Han uttrykte aldri noe misnøye med denne fordelingen. Kanskje fordi han i større grad enn Hertis var inneforstått med rene formaliteter i musikkbransjen, som sønn av en kjent skikkelse i platebransjen?

Jeg får inntrykk av at Hertis ikke helt har forstått hva slags penger det dreier seg om i dette tilfellet. Jeg håper og tror at han ikke manipulerer med dette forholdet for å sette seg i offerposisjon. Men han var langt ute helsemessig på det tidspunktet vi underskrev avtalen, så mye mulig han ikke fikk med seg hva slags type deal det var snakk om. Han bruker for eksempel begrepet katalog i forbindelse med denne saken; han har fortsatt de samme rettighetene og royalty-satsene som oss andre på fysisk salg av de gamle platene.

Som med alt annet her i livet, har 15 år med Turboneger bestått av good times og bad times. Jeg er glad for Hertis ikke bruker biografien til å ta opp gamle konflikter eller ta en ny, tabloidvennlig, men akk så utslitt, runde på rus, rock og store egoer i musikkbransjen. Bandet hjalp ham masse i prosessen med å bli rockestjerne og til slutt få den posisjonen han har i offentligheten i dag. På scenen og i studio har vi jobbet hardt for å få ham til å skinne som vokalist og frontfigur, i rollen som den etter hvert folkekjære Hank Von Helvete. Det er på bakgrunn av dette han kunne gå videre til teaterscener og filmlerretet i Skandinavia.

Selv opplevde jeg aldri denne kontraktsinngåelsen som et stridspunkt i bandet og grunnlag for hans utgang. På slutten av samarbeidet vårt måtte vi ofte hamre på døra til leiligheten han bodde i og bokstavlig talt dra ham av gårde til konsert eller plateinnspilling. Han var helt ute, samtidig som vi andre begynte å bli lei og savnet andre ting i livet. Turboneger hadde nok tatt slutt i sin daværende form uansett. På samme tidspunkt fikk han tilbud om hjelp fra Scientologi-miljøet. Mitt inntrykk er at det var først og fremst dette, ikke følelser rundt en kontrakt, som var grunnlaget for hans avskjed.

Jeg ser uansett fram til å lese biografien. Hertis sin historie er og blir sterk. Den kan direkte og indirekte si noe viktig i helse- og narkotikapolitikken, og tegne et interessant sosiokulturelt bilde av narkotikaens meningsfunksjon i distriktene. Han har en karismatisk og artig fortellerstil, noe han har vist i Moslets biografi og en rekke intervjuer opp gjennom åra. Håvard Rem regnes også som en av våre fremste biografer, med en grunnleggende forståelse av rockekulturen, så dette er sikkert solide saker. Å jobbe med Hertis i 15 år var både en glede og et ork. Han har i hvert fall et vesen som legges merke til overalt hvor han opptrer. Jeg håper han får fortsette å bruke dette på en positiv måte i framtiden, som vokalist, skuespiller og mediepersonlighet.

Følg oss på Twitter