TIL HØSTEN BLIR DET BOK: Men først er Jan I. Sørensen månedens poet for mai. Foto: Privat
TIL HØSTEN BLIR DET BOK: Men først er Jan I. Sørensen månedens poet for mai. Foto: PrivatVis mer

Ble månedens poet mens han venter på høstens bokutgivelse

Igjen går Jan til topps.

(Dagbladet): — Jøje meg, Maria, dette kom noe brått på, svarer Jan I. Sørensen til at han igjen er utvalgt til månedens poet i Diktkammeret, som han først entret for seks år siden.

Seieren kommer med diktet «ustemplede billetter» (les det i faktaboksen til høyre), skrevet under nicket b.flynn.

— Har du lyst til å fortelle litt om bildevalgene i dette diktet?

— Jeg vil ikke si så mye om diktet, men det sveiper innom en noe dysfunksjonell oppvekst, som også utgjør motivkretsen i min nye diktbok Stige opp mot en tom himmel som kommer på LIV forlag til høsten.

Han forteller at manuskriptet er utviklet i tett og god dialog med en tidligere redaktør fra Forlaget Oktober.  

— Gratulerer! Utover det, hvordan har livet artet seg siden du sist ble månedens poet, i januar?

— I tillegg til å jobbe med manuskriptet, har jeg prøvd noen nye greier på sosiale medier, så vel som et og annet dikt på Diktkammeret. Jeg er også med i truppen Kammerpoetane, og håper jeg har helse til å reise rundt med denne knalldyktige gjengen som i tillegg til poesi, også byr på de flotteste vokale og instrumentale fremføringer — i kirke, kulturhus eller hvilket egnet fora som måtte tilby seg.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Ble det forresten noe mer oppmerksomhet ut av forrige utmerkelse?

— Diktet «månebrev» — som kanskje er hentet ut av «den andre siden» — kan også leses som et dagboksblad fra den samme barndommens berg og dalbane, men oppmerksomhet? Joda, Diktkammerets skribenter er rause og gode på gratulasjoner, og litt «liker» har det vel vanket på andre nettsteder/medier også.

— Ja, oppsummerer Jan, — hyggelig og inspirerende.

Vi gleder oss til høstens diktsamling, og byr på følgende jurykommentar:

Ekstremt fortetta
Ein kan sjå slutten av dette diktet som ein nøkkel; noko som gjer at me kan snu oss, låse opp ei dør til diktet og forstå meir.

Eg ser ein sterkt rusa mann, ein far, som ikkje veit kvar han høyrer heime. Reint konkret er han så far out at han ikkje heilt veit kvifor ei dør som er hans eiga. Det minner meg om ei historie om ein mann som sovna på golvet på eit hotellrom der det var breie og høge speglar på alle veggene.  Då han kom sterkt rusa inn om kvelden, såg han senga i spegelen, og pang! Han slo panna mot speglar kvar han gjekk, og til slutt gav han opp og sovna i ein krok på golvet.  Han fann aldri senga.

Problemet i dette diktet er at det ikkje bare ei seng eller ei dør mannen leiter etter. Han leiter etter heimen, familien, ein son, som har fødselsdag? Og barnet si mor. Kva har skjedd med henne? Kva tyder «rød morsmelk»? Blod? Og kvifor er bløtkaka på trappa? Kasta dit i fortviling, i rasande rus? Lysa brenn. Og regnet hølgjar ned der ute.  

Diktet er ekstremt fortetta og fylt av meiningsskapande og spørsmålsskapande linjer. Å klamre seg til eit rekkverk snakkar om å ha noko å halda seg i, men å ikkje kunna slappe av likevel. Og den merkelegaste linja, «jeg kan lukke det her», kan ein oppleva som om poeten snakkar til seg sjølv. At det er mogleg å ikkje seie meir, at diktet kan avsluttast utan å fullførast. Døra, vindauget, inn til desse problematiske minnene kan stengjast. Ein må ikkje hugsa. 

Ein tung kunstsamlar stavra seg ein gong seint i livet oppover ei trapp og opna ei dør inn til Galleri Dobloug. Vel komen inn i utstillingsrommet vart han møtt av ein forunderleg Kristus-skulptur i tre der det var som om hovudet og øvste del av overkroppen løyste seg opp i mange delar, nærast eksploderte i ekspanderande trebitar. Han kjøpte den. Det var Rolf Stenersen. Skulpturen var «Utkast til krusifiks» av Gunnar Torvund. Stenersen hadde uttalt at han helst kjøpte ting han ikkje forstod. Eg trur han var trugen mot det til det siste.

Juryen skal ikkje påstå at dei forstår dette diktet heller, men det hadde ein rikdom og ei form, eit kjensleoverskot og nokre bilete som gjorde at me fekk lyst å løfta det fram som månadens dikt. Mange billettar er slik at dei må stemplast med destinasjon før dei kan nyttast. Elles veit ein jo ikkje kvar ein skal. Veit me kvar me skal?

For juryen,
Helge Torvund

DIKT I DAGBLADET
Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker om og av kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave (Samlaget 2011).