SATT I BÅS: «Hvis vi har lært noe som helst av den politiske utviklingen i USA, må det være at hederlige folk blir forbanna av å bli stemplet som rasister og kvinnehatere, og dermed drives ytterligere mot høyre», skriver sosiolog Kjetil Rolness på sin Facebook-side etter å ha blitt satt i bås med Trump, Document.no og Breitbart i Dag Herbjørnsruds kronikk «Slik radikaliseres norske menn» i Dagbladet. Foto: NTB Scanpix
SATT I BÅS: «Hvis vi har lært noe som helst av den politiske utviklingen i USA, må det være at hederlige folk blir forbanna av å bli stemplet som rasister og kvinnehatere, og dermed drives ytterligere mot høyre», skriver sosiolog Kjetil Rolness på sin Facebook-side etter å ha blitt satt i bås med Trump, Document.no og Breitbart i Dag Herbjørnsruds kronikk «Slik radikaliseres norske menn» i Dagbladet. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ble satt i bås med Trump. Nå slår Rolness tilbake: - Smørje

Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud refses av mannlige samfunnsdebattanter for sin kronikk om radikalisering av norske menn.

(Dagbladet): - Jeg synes det er en elendig tekst uten argumentasjon hvor han ønsker en bekreftelse av emosjoner av typen «vi står sammen mot de onde». Herbjørnsrud tilhører en intellektuell sekt. Jeg føler meg ikke truffet av det, sier samfunnsforsker Helge Lurås til Dagbladet.

I kronikken «Slik radikaliseres norske menn», som ble publisert i Dagbladet 9. august, går idéhistoriker Dag Herbjørnsrud til angrep på Lurås, historieprofessor Nils Rune Langeland, forfatter Halvor Fosli, journalist og forfatter Jon Hustad og skribent og sosiolog Kjetil Rolness for deres aktivitet på sosiale medier.

Ifølge Herbjørnsrud inngår disse mennene i samme økosystem som det islamkritiske nettstedet Document.no og det ytre høyre-vridde mediehuset Breitbart, som i løpet av presidentvalget i USA tok på seg rollen som Donald Trumps partiavis og som Herbjørnsrud setter i sammenheng med framveksten av det politiske klimaet i USA.

Norske majoritetsmenn

I innlegget viser Herbjørnsrud til eksempler som at Halvor Fosli skrev på Facebook at den unge samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali burde slutte å kommentere innvandrerkritiske utspill fra Norges integreringsminister.

Ifølge Herbjørnsrud skrev Fossli at Jirde Ali ikke bør «kritisere de innfødte hardt og nådeløst. De innfødte vil ha det som de er vant med, og uten redusert velferd og trygghet. Listhaug er deres fremste representant. Innvandrere bør ikke gyve løs på henne, mener jeg. Det er for mange som går til frontalangrep mot vertslandet samtidig som de vil ha full likebehandling.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Herbjørnsrud nevner også Nils Rune Langelands innlegg hvor han beskriver innvandrere som «genetisk svake analfabeter frå Punjab» og han trekker fram Jon Hustad og Kjetil Rolness forsvar av Langeland etter at han sendte seksuelt trakasserende meldinger til kvinnelige studenter.

I kronikken skriver Herbjørnsrud at retorikken er representativ for radikaliseringen blant norske majoritetsmenn, og beskriver Fosli, Hustad, Langeland og Rolness som intellektuelle menn fra Vestlandet som «innflyttere til et mangfoldig Oslo de ikke trivdes i». Lurås blir trukket fram i Herbjørnsruds kronikk grunnet hans argumentasjon for nedleggelse av asylinstituttet i Aftenposten.

- Prøver å latterliggjøre

- Jeg opplever det som om Herbjørnsrud prøver å latterliggjøre og knytte det å være kritisk til innvandring til en personlig livskrise. Som om de er mistilpassede individer med et irrasjonelt hat de må få ut. Det er ingen voksen måte å diskutere på. Å dra inn det å flytte fra landsbygda til byen er ikke særlig seriøst, sier Lurås.

- Hva tenker du om de andre tingene som står i kronikken?

- Jeg ville aldri ha involvert meg i forsvar av en 55-åring som skriver slibrige meldinger til en 28 år gammel student. Det er sikkert helt greit å kritisere Rolness for det, men å knytte dette til en generell radikalisering av menn og at man ser sammenhengen mellom Breitbart og Trump synes jeg er vanskelig, sier han.

Dagbladet har vært i kontakt med Nils Rune Langeland, som opplyser at han har lest Herbjørnsruds kronikk.

Han skriver dette i en sms til Dagbladet:

«Vi ser inn i en framtid og vi er nasjonens naturlige intellektuelle førere.»

Langeland ønsker ikke å kommentere kronikken ytterligere.

«Smørje av en kronikk»

Kjetil Rolness har ikke svart på Dagbladets henvendelser, men på sin Facebook-side kaller han kronikken for en «smørje av en kronikk». Rolness stiller seg også uforstående til å bli plassert i samme ideologiske bås som Trump, alt-right og document.no, da han selv har kritisert disse.

Rolness påpeker også at han har gått i rette med Hustad og Fosli i innvandringsdebatten, og at dette også er noe Herbjørnsrud har fått med seg da han er en av Rolness' Facebook-venner.

«Hvis vi har lært noe som helst av den politiske utviklingen i USA, må det være at hederlige folk blir forbanna av å bli stemplet som rasister og kvinnehatere, og dermed drives ytterligere mot høyre. Det er ikke rasjonell kritikk av islam eller feminisme som radikaliserer norske menn. Det er kronikker som dette», skriver Rolness.

- Redde for å bli overbevist

I Herbjørnsruds kronikk beskrives Lurås som en stadig mer radikalisert statsviter. Han trekker også fram at Lurås begrunnet en nedleggelse av asylinstituttet «av hensyn til» «de skamløse jentene».

«De skamløse jentene» fikk i februar Fritt Ords Honnørpris for sin personlige og modige innsats for å belyse sterk sosial kontroll i minoritetsmiljøer. De gikk også ut og protesterte mot Lurås' innlegg.

- Det er en selektiv lesning. Herbjørnsrud har ikke fått med seg hva jeg mente med innlegget. Det virker som om jeg er en urimelig mannssjåvinist. Jeg har invitert Herbjørnsrud til tv-debatt hvor han kan utdype sin kritikk, men vi får se om han aksepterer. For mange er det mer tro enn rasjonelle argumenter som ligger til grunn for den innvandringsliberale innstilling. Reell debatt er de ofte ikke interessert i. De er fornøyd med å stemple folk som onde, sier Lurås.

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med Halvor Fosli uten å få svar. Fosli tar imidlertid til motmæle på sin Facebook-side hvor han skriver at han aldri har bedt noen debattanter tie stille, slik Herbjørnsrud skriver i sin kronikk.

«Sumaya Jirde Ali skrev én tekst jeg mislikte sterkt - et rabiat angrep på personen og politikeren Listhaug - og jeg forklarte hvorfor teksten i form og innhold var provoserende, og den ville - etter min mening - bare polarisere samfunnsdebatten ytterligere (..) det er sludder at kritikk av en tekst er det samme som å ta fra noen ytringsfriheten eller ytringsrommet», skriver han blant annet.

Dagbladet har også vært i kontakt med Jon Hustad, som sier at han ikke ønsker å kommentere saken.

Vridde premisser

Til Dagbladet sier Dag Herbjørnsrud at Lurås' utsagn om at Herbjørnsrud tilhører en intellektuell sekt viser saklighetsnivået i debatten. Han mener også at Rolness' gjengivelse av hans tekst på Facebook viser at debatten baseres på vridde premisser.

- Jeg påpeker bare at blant de hissige, dystopiske mennene i samfunnsdebatten så er det en overrepresentativitet av menn fra distriktene som har flyttet til Oslo og klager på en utvikling de har begrenset erfaring med, sier Herbjørnsrud.

Han fortsetter:

- At Lurås som statsviter går inn for å avslutte asylinstituttet mener jeg er et tegn på ideologisk radikalisering. Ellers viser jeg til Sumaya Jirde Alis spalte i Klassekampen tirsdag, der hun kritiserer Fosli med flere for å utdefinere henne fra debatten.