IKKE BARE SØT: Da Frank Kjosås gikk på Teaterhøgskolen ble han spådd å ende opp med bare de søte gutterollene. Det har han for lengst motbevist, og han har spilt både Judas og Hitler. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
IKKE BARE SØT: Da Frank Kjosås gikk på Teaterhøgskolen ble han spådd å ende opp med bare de søte gutterollene. Det har han for lengst motbevist, og han har spilt både Judas og Hitler. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Ble spådd bare søte gutteroller

- Det opprørte meg, sier Frank Kjosås (32). Nå spiller han Hitler.

Når Frank Kjosås (32) går på scenen som Hitler vil han få folk til å le. Og til å sette latteren i halsen.

- Målet er jo at folk skal le. At vi klarer å få fram komedien, den underfundige jødiske humoren på en god måte, sier Frank Kjosås.

Skuespilleren dumper ned i skinnsofaen på retrocaféen Kaffefuglen, dropper kaffen, går for kald eplemost. Han er en travel mann, kommer rett fra treningsrommet på Det Norske Teatret, om noen timer står han på scenen som Hitler. Det skal han gjøre høsten gjennom, i stykket «Mein Kampf», en Chaplin-inspirert komedie om diktatorens ungdom som kunstnerspire i Wien før andre verdenskrig.

- Er det lov å le av Hitler?

- Ja. Det har man gjort siden Chaplin imiterte ham før krigens slutt. George Tabori, forfatteren av stykket, mistet halve slekten i Auschwitz. Han tydde til humor for å takle tapet og for å overleve.

Handlingen utspiller seg på et herberge for menn, der jødehateren Hitler utvikler et nært forhold til en jødisk bokhandler, spilt av Bjørn Skagestad.

- Hvordan opplever du å spille en så forhatt skikkelse?

- Det er guffent, samtidig som det er utfordrende og morsomt. Han oppfører seg på en merkelig måte. Han er bitter, passiv, aggressiv. Tar alt i verste mening. Å spille et menneske uten humor er veldig rart. Det blir jo også komisk.

- Hitler blir ufarliggjort?

- Uten tvil, han blir en komisk figur. Men i løpet av stykket ser man hvor farlig han er, og får latteren i halsen. Man erkjenner jo at: Faen, dette skjedde! Folk uten humor kan være veldig farlige. Den latterlige typen forsvinner ut fra scenen hånd i hånd med døden. Resten er historie.

- Hvorfor er stykket viktig?

- Vi må aldri glemme historien, og vi må fortelle den videre. Antisemittisme kan oppstå hvor som helst og når som helst. Det vil alltid skje tragedier. Men hvis vi aldri ser tilbake på historien vil vi heller aldri lære av våre feil.

- Kan man trekke en parallell til den omdiskuterte teaterforestillingen om Anders Behring Breivik?

- Jeg ser likheten. Men den forestillingen er dokumentarisk, dette er fiksjon. Dette handler ikke om å forstå en manns sinn, dette er en komedie.

HITLER:  Frank Kjosås spiller Hitler på Det norske teatret i Oslo. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
HITLER: Frank Kjosås spiller Hitler på Det norske teatret i Oslo. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Frank Kjosås slo for alvor gjennom i rollen som Fred i NRK-serien «Halvbroren», som han fikk Gullruten for i vår.

- Fred vakte en voldsom gjenklang i meg. Den ensomme gutten som er full av kjærlighet men som ikke klarer å vise det. Han elsker familien sin og gjør alt for at halvbroren Barnum ikke skal gjøre de samme feilene som ham. Han er på sett og vis en fortapt sjel.

- Kjenner du deg igjen i ham?

- Veldig. Jeg er også veldig glad i mennesker rundt meg, men forhåpentligvis klarer jeg å uttrykke det bedre enn Fred.

Dramaserien basert på Lars Saabye Christensens roman ble en voldsom suksess, enkelte episoder hadde over en million seere. Serien, som portretterer Fred og familien gjennom flere tiår, kostet 67 millioner kroner å produsere og er hittil solgt til 13 land.

- Jeg ble veldig stolt og glad over at vi nådde ut til folk. Men man venner seg aldri helt til at folk kjenner en igjen på gata eller hvisker til hverandre på trikken; «Der er han fra Halvbroren»! ler Kjosås.

- Hva har suksessen å si for din videre karriere?

- Det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på. Forhåpentligvis kan det være med på å åpne noen dører. Nå som den vises i utlandet håper jeg den får flest mulig seere. Tida vil vise om det vil forløse noen fete prosjekter.

Skjønt, han har allerede mange store roller på CV-en. 32-åringen går rett fra rollen som Jesus til Hitler, og har tidligere spilt både Hamlet og Judas.

Frank Kjosås går rett fra rollen som Jesus til Hitler. I en alder av 32 år har han spilt både Hamlet og Judas, og for rollen som Fred i NRK-serien «Halvbroren» fikk han i vår Gullruten for beste mannlige skuespiller.

- Hvorfor får nettopp du alle disse store rollene?

- Forhåpentligvis fordi jeg er god på det jeg driver med, fordi jeg klarer å levere det de vil ha, sier Kjosås enkelt.

Han fant tidlig ut hva han ville. Da han som 15-åring så musikalfilmen «Jesus Christ Superstar» hjemme på Øystese i Hardanger, oppsto et definerende øyeblikk.

SKUESPILLERKONE: Frank Kjosås og kona Marie Blokhus på rød løper før Gullruten-showet. Kjosås vant prisen for beste mannlige skuespiller i Halvbroren.Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
SKUESPILLERKONE: Frank Kjosås og kona Marie Blokhus på rød løper før Gullruten-showet. Kjosås vant prisen for beste mannlige skuespiller i Halvbroren.Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer

- I det hovedrolleinnehaveren begynte å synge, begynte jeg å grine. Der og da skjønte jeg at jeg ville bli skuespiller.

Han fant imidlertid ikke ut at Teaterhøgskolen eksisterte før han nærmet seg tjue.

- Jeg trodde det var sånn som på film, at du ble oppdaget av noen på bar som kom bort og sa: «I want you to play in my movie».

Han ler.

Noen år seinere gikk han ut av Teaterhøgskolen, og ble spådd bare søte gutteroller. Kanskje var det det gutteaktige utseendet, de sarte ansiktstrekkene?

- Det opprørte meg. Jeg tenkte at hvis dette yrket er så polarisert, må jeg finne en annen jobb.

Han fikk ikke en eneste rolle som søt gutt eller prins.

- Det kjennes megadeilig! Jeg gikk nok inn for å motbevise dem. Målet mitt er å være så god at jeg kan tolke alle roller. Jeg kunne nok ha funnet en jævel i en søt liten gutterolle også. Uten blir det uinteressant.

Frank Kjosås sier han alltid har hatt god tilgang på følelsene sine, og bruker det for hva det er verdt når han setter seg inn i nye roller. Men mest av alt tyr han til hardt arbeid.

- Jeg har en ekstrem arbeidsdisiplin. Jeg ante ikke hvor mye jobb som lå i yrket da jeg startet på Teaterhøgskolen. Jeg jobber mer enn jeg har tid til. Jeg vil gjøre spennende ting, hele tiden bli bedre.

- Hva ofrer du?

- Fritid. Men ikke så mye mer. Jeg har valgt jobben, bestemt meg for å bli trygg og god. Jeg er også flink til å slappe av.

- Hjelper det å ha en kone som også er skuespiller?

HALVBROREN Rollen som Fred i Halvbroren ble Kjosås sitt definitive gjennombrudd. Her med Fridtjov Såheim.
HALVBROREN Rollen som Fred i Halvbroren ble Kjosås sitt definitive gjennombrudd. Her med Fridtjov Såheim. Vis mer

- Ja. Vi forstår hverandre. Det er bedre å være to arbeidsnarkomane enn én.

Kona Marie Blokhus (30) hovedrolledebuterte tidligere i år på film i «Jag etter vind», og er for tiden aktuell i NRK-serien «Side om side».

- Gir dere hverandre faglige råd?

- Vi prøver å la jobb være jobb. Men jeg lar meg gjerne inspirere av henne. Hun er en av de flinkeste skuespillerne i landet.

Skuespillerekteparet er kjent for å holde en lav profil i media.

- Jeg er mediebevisst, ikke mediesky. Jeg åpner ikke dørene til hjemmet mitt for pressen, men jeg skjønner at jeg må stille opp for å snakke om jobben min. Så da treffer jeg dere. Jeg kan jo ikke akkurat sende en talsperson.

Han smiler skjevt. I det siste har han fått en del medieoppslag på at han likner på Hitler.

- I begynnelsen var det ubehagelig å oppdage likheten. Jeg fikk på barten og sveisen, så meg i speilet og tenkte: «shit». Jeg måtte bruke litt tid. Men etter å ha blitt kjent med rollen går det bedre.

- Har du oppdaget flere likhetstrekk?

- Nei. Hitler fikk et stort kick av å få oppmerksomhet, jeg er glad i oppmerksomhet fordi jeg må være det i kraft av yrket mitt.

- Hadde du noen moralske betenkeligheter med å takke ja til å spille Hitler?

- Nei, fordi jeg ikke forsvarer Hitlers tankesett eller ideologi. Historien er jo jævlig. Men jeg håper at publikum får følelsen at jeg er på deres lag, på et vis. At dette skal vi klare.

- Har du blitt glad i rollen?

- Jeg synes det er en veldig gøy oppgave. Samtidig er det heftig å skulle stå der foran publikum uten å forsvare eller rettferdiggjøre.

Å finne fram til karakteren har vært den største utfordringen.

- Det er store uttrykk, eksplosivt spill. Regissøren har bedt meg om å tenke på hvordan barn reagerer når de ikke får viljen sin. Hitler var som det trassige barnet. Han vil så gjerne være smart, men framstår som patetisk og ynkelig.

For å bli kjent med rollen har Kjosås sett filmer om Hitler, gamle filmklipp fra krigen, satt seg inn i retorikken i Hitlers storslåtte propaganda.

- Har du kommet noe nærmere en forståelse av ham?

- Det er umulig å forstå ham. Jeg kan ikke fatte hvordan noen kan bestemme seg for å utrydde andre mennesker. Heldigvis er det ikke det stykket dreier seg om. Det skildrer heller noen grandiose, idiotiske ideer om verdensherredømme.

Forestillingen har fått blandede kritikker, å skape humor rundt en forestående tragedie er tilsynelatende en krevende øvelse. Enkelte kritikere mener stykket bærer mer preg av kamp enn seier.

- Hvordan blir du påvirket av kritikker?

- Man blir glad for gode kritikker, men husker gjerne de dårlige. Den dagen jeg blir nervøs for kritikker må jeg skaffe meg en kognitiv terapeut. Kritikker kan provosere, men setter også i gang tankeprosesser på hvordan man kan forbedre ting.

Mobilen blinker i et bankende kjør, Kjosås må videre. Han setter kurs mot Det Norske Teatret og kveldens forestilling. På veien skal han hive i seg en matbit.

- Hvilke roller drømmer du om nå?

- Alt av Shakespeare og Ibsen er selvsagt drømmeroller. Slike gjør du gjerne bare en gang i livet.

Han smiler.

- De største drømmerollene er de som ikke finnes enda. Å få en rolle skrevet til seg selv måtte jo være en drøm!