NYTT PAR: Vigdis Hjorth har gjenlest Herman Wildenvey. Foto: NTB Scanpix
NYTT PAR: Vigdis Hjorth har gjenlest Herman Wildenvey. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ble Vigdis Hjorth forført av Herman Wildenvey?

Vigdis + Herman? Har hun latt seg forføre av den kjente sjarmøren?

Kommentar

I Nasjonalbibliotekets serie der dagens forfattere gjenleser eldre diktere for å sjekke datostempelet på bøkene deres, har Dag Solstad lest Olav Duun og Ole Robert Sunde Johan Borgen. Nylig gled tredje par ut på dansegulvet. Vigdis Hjorth har tatt for seg Herman Wildenvey.

Hjorth har først og fremst lest Wildenveys dikt, ikke hans romaner, skuespill, noveller og erindringsbøker.

«Wildenveys stemme var visstnok vakker, det ryktes at damer besvimte når han leste,» skriver Hjorth. Jeg husker denne laidbacke, slørete stemmen fra radioen, der jeg som tenåring hørte Wildenvey lese fra memoarene «En lykkelig tid», som faktisk var fulle av vidd og fortellerglede.

Hjorth har sikkert rett i at mye av dikterens popularitet grunnet seg på hans muntlige framføring i bygd og by. Folk fylte samfunnshusene der poeten «dysset dem inn i noe vakkert, velklingende, høytidsstemt og høytidelig».

HERMAN WILDENWEY: En fordums folkehelt.
HERMAN WILDENWEY: En fordums folkehelt. Vis mer

Vigdis Hjorth ser med en viss undring på Wildenveys dikt og påpeker de endeløse sammensetningene med ord som «vår» og «sommer», dessuten en rekke andre patosfylte ordsammenstillinger. Hun viser hvordan Wildenvey stort sett lot være å komplisere verden. Det friksjonsløse er hans varemerke.

Hjorth sammenligner ham med Bertolt Brecht, som ønsket å rive folk ut av diktningens søvndyssende effekter. Og med Garcia Lorca, som i likhet med Wildenvey skrev et dikt om byen Cordoba. Wildenvey skrev langt (og oppsiktvekkende nok ikke på rim, som Hjorth påstår), mens Lorca skrev kort og poengtert.

Inspirert av en treåring tolker Hjorth Wildenveys dikt som en slags oppdagelse av verden for første gang. Dette fører til følgende positive formulering: «Han tinte opp frosne hjerter og brakte skjønne vers om vår forunderlige vakre verden inn i de tusen hjem og for det var han elsket i sin samtid, hva mer kan en dikter håpe på

Men hun registrerer med en viss sorg at Wildenvey ettersom han ble eldre forsøkte å skrive dikt som var klokere, om «universelle spørsmål» og «kosmiske sammenhenger», i likhet med Olaf Bull, som han var sjalu på. Men han tøyde strikken for langt, diktningen ble pretensiøs. De to vennene skrev for øvrig treffende dikt om hverandre.

Underveis har Vigdis Hjorth skrevet en morsom og kvikk bok om en fordums folkehelt, om hans hang til hyllestdikt, hans lange dikt uten noen egentlig konklusjon, hans rimnød og til tider kryptiske formuleringer. Men vi savner Wildenvey-hits som «Eventyr til Ellen», «Tungetaler-idyll», «Spør ikke om kjærlighet» eller «Hjembygdens sanger». Kanskje også noe om Wildenveys tilløp til naturvisjon. Eller om de religiøse elementene i verket.

Hva om Wildenvey hadde levd i dag? I vår moderne, litterære kjendisverden? Og møtt Vigdis Hjorth på festival? Hvem vet, kanskje de hadde funnet et fellesskap hinsides diktningen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.