Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Flåklypa Grand Prix»:

Ble vraket av NRK

Dette visste du ikke om Norges mest populære kinofilm gjennom tidene.

DYNAMISK DUO: Ivo Caprino og Kjell Aukrust er hovedmakerne bak Norges mest sette kinofilm gjennom tidene: «Flåklypa Grand Prix». Men opprinnelig skulle det aldri blitt noen film. Foto: NTB Scanpix
DYNAMISK DUO: Ivo Caprino og Kjell Aukrust er hovedmakerne bak Norges mest sette kinofilm gjennom tidene: «Flåklypa Grand Prix». Men opprinnelig skulle det aldri blitt noen film. Foto: NTB Scanpix Vis mer

«Jasså, døkk sitt og glor?»

Julen betyr for mange et gjensyn med Ivo Caprinos udødelige «Flåklypa Grand Prix». Klassikeren fra 1975 er en av Norges aller viktigste filmer, og vises tradisjonen tro hver julaften. I Norge har den solgt like mange kinobilletter som det finnes nordmenn - rundt 5 millioner, ifølge NRK. De presiserer at det er vanskelig å vite det nøyaktige tallet. Internet Movie Database (IMDB) skriver derimot at filmen har solgt hele 5,5 millioner billetter.

Enn så lenge er og blir Flåklypa Norges mest sette kinofilm.

Men populariteten stopper ikke i Norge – filmen skal være oversatt til 13 språk. Harald Heide-Steen jr., som spiller gorillaen Emmanuel Desperados, er den eneste som har fått beholde stemmen sin i alle versjoner.

Også oppfølgerne «Jul i Flåklypa», «Månelyst i Flåklypa» og «Herfra til Flåklypa» har gått sin seiersgang på norske kinoer de siste åra. Sistnevnte danket til og med ut «Star Wars» i åpningshelga.

Perfeksjonisten Caprino

Å lage dokkefilm er en møysommelig prosess. Den ferdige filmen inneholder rundt 120 000 enkeltbilder, sier Ivo Caprinos sønn, Remo Caprino, til Dagbladet.

- Hvis du sier det er gjennomsnittlig fem bevegelser per bilde, og tre figurer til stede i hver scene … og du har to øyne som skal flyttes, en arm, en munn… da har min far gjort til sammen ni millioner bevegelser for å få filmen til å være levende, forteller Remo Caprino.

Ivo Caprino arbeidet svært detaljert - helt ned til den animerte pianisten, som spiller den riktige fingerbesetningen i riktig takt til Fabricius-Bjerres musikk.

- Vi filmet først en ekte pianist som spilte, forteller Remo Caprino til Dagbladet.

- Så hadde vi filmen på en skjerm som vi flyttet et og et bilde framover, mens min far flyttet hendene og fingrene til dokka på det riktige stedet.

Vraket som TV-serie

Egentlig var Flåklypa Grand Prix ikke tenkt som en film i det hele tatt, men en TV-serie for NRK, har Remo Caprino tidligere fortalt. Den ble kalt «Flåklypa TV og radio», og skulle vises som forskjellige sketsjer uten en større sammenheng.

Men etter mye arbeid begynte Ivo Caprino og Kjell Aukrust å tvile - og da de viste fram resultatet for NRKs daværende underholdningssjefer, fikk de rødt lys. NRK mente arbeidet ikke var godt nok, og de måtte droppe hele serien.

SKRITT FOR SKRITT: «Jul i Flåklypa», fra 2013, er animert på gamlemåten med dokker og kulisser. I denne timelapse-videoen, som strekker seg over flere dager i studio, ser du hvordan animatøren går fram. Video: Qvisten animasjon / Maipo film Vis mer

Det var også Remo Caprino som fikk ideen om å bruke Solan, Ludvig og de andre i en uavhengig spillefilm i stedet. Som sagt, så gjort: Caprino senior og junior, Kjell Aukrust og Kjell Syversen skreiv manuset. Den danske komponisten Bent Fabricius-Bjerre laget den karakteristiske musikken.

Også karakterene ble forandret:

- Solan var opprinnelig en sigarrøkende og konjakkdrikkende småbølle. Han er også portrettert slik i Aukrusts tegninger. Ludvig var også langt fra den sjarmerende figuren vi kjenner i dag. Han var egentlig tegnet på oppdrag for en miljøvernorganisasjon. Han var en ganske grinete gubbe, sa Remo Caprino i et tidligere intervju med Dagbladet.

Skjulte beskjeder

Filmskaperne tok seg dessuten tid til å legge inn noen små skjulte koder. Registreringsnummeret «HB4596», som blir annonsert over høyttalerne før bilracet, er en referanse til hjemmebrent alkohol. «HB» står for hjemmebrent, «45» refererer til alkoholprosenten som da var tilgjengelig i norske butikker - mens «96» står for maksprosenten i sprit.

Filmen fikk premiere i 1975, og ble møtt med stor begeistring fra kritikere. Fram til 2003 ble den vist hver eneste dag på kino - hovedsakelig i Norge, Russland og Japan. I sistnevnte fikk den forøvrig tittelen «Pinchikurifu Gran-puri».

Også markedsføringen sto Caprino for helt selv, ifølge en Dagbladet-artikkel fra 1976.

Ludvig ble trøstegave

Flere av karakterene skal være basert på ekte personer: Ludvig er modellert etter blikkenslageren Ludvig Lundquist, har Aftenposten skrevet - mens Reodor Felgen er basert på sykkelreparatøren Peder Sørhus. Etternavnet til karakteren Rudolf Blodstrupmoen - filmens store skurk - er også en ekte gård i Alvdal, ifølge Aftenposten.

Også bilen, «Il Tempo Gigante», ble bygget på ekte.

Den originale Ludvig-dokka har en ekstra spesiell historie. Den ble auksjonert bort i 1980 for rundt 120 000 kroner, til inntekt for Røde Kors, forteller Remo Caprino.

- Det er en litt søt historie bak det. Det var en mor som kjøpte den til sin sønn, som var stor Ludvig-fan. Han hadde fått kreft. Jeg har seinere snakket med henne, og fått låne dokka i forskjellige sammenhenger. I dag står Ludvig på peishylla hennes, ved siden av bildet av sønnen som døde.