Bleik Frank Black

En parentes i Blacks karriere.

CD: Dette er Frank Blacks første soloplate siden 1996. I mellomtida har han gitt ut plater med The Catholics og gjenforent et av 80-tallets mest innflytelsesrike band, Pixies. Rett før deres turné i fjor var Black i Nashville for å spille inn soulinspirerte «Honeycomb». Med Steve Cropper, Reggie Young og Buddy Miles på laget skulle man tro at dette var en gitarplate, men det er slett ikke tilfelle. Send gjerne inn kanonene, men det er nærmest oppsiktsvekkende at de ikke er mer hørbart til stede. «Honeycomb» er uvanlig nedstrippet til Black å være, men låtene er ikke spennende nok - og Jon Tivens produksjon gjør lite for å heve dem. Albumet er pent, men også overraskende bleikt og nesten tafatt i uttrykket. Paradoksalt nok er sjelfulle «Dark End Of The Street» og «Sunday Sunny Mill Valley Groove Day» , to av tre coverlåter, platas beste spor.