Blek kioskheltinne

Forfatterne lykkes ikke i framstillingen av miljøet rundt sin nye kioskheltinne Reina Emilie Sommervik-Zanth.

May Grethe Lerum, Anne B. Ragde og Trude B. Larsen, som skriver under psevdonymet Helene Holst-Hammerfeldt, mangler personlig innsikt i den glamorøse verden.

Bøkene blir dermed bleke kopier av suksessbøkene til kioskdronningene Jackie Collins og Barbara Cartland.

Kiosklitteraturen er i stadig utvikling, og Anders Hegers trendanalytikere har oppdaget at samtidsskildringer er mangelvare i sjangeren. Han har satt et knippe skriveglade kvinner på saken, deriblant kioskdronningen May Grethe Lerum og brageprisvinner Anne B. Ragde.

Sammen har de skapt heltinnen Reina Emilie Sommervik-Zanth, som er enearving til et stort helseimperium og til forveksling lik Celina Midelfart.

Snobbete mor

Hun (vår heltinne, altså) er forelsket i en sadomasochistisk professor som har en lam kone, men blir samtidig hardt presset av en fordrukken og snobbete mor, hensynsløs onkel og overkåt forlovede som gjerne tar henne hardt bakfra mens hun stønner min prins, min prins.

Her er dagens Norge tatt på kornet: tvangsinnleggelser, børsspioner, slankemat med dop og døde småbrødre i tjernet.

Det kulturelle innslag er ivaretatt av en slags orgie i Emmanuel Vigelands gravkammer og en østkant-kunstnerneger som maler med sitt eget blod.

Langtekkelig

Samtidig tegner forfatteren et bilde av de fines verden, restaurantbesøk til hundretusener og limousiner som kjøres inn på stuegulvet. Men miljøskildringen blir noe stiv og langtekkelig, og ikke alltid like eksklusiv, som en nitid skildring av lasagne med hvitløk.

For en liten svakhet er det at de frodige landsens forfatterdamene mangler sine forbilder Jackie Collins og Barbara Cartlands personlige innsikt i den glamorøse verden, og de mange avskriftene fra historiske kilder som Elle og engelske interiørblader blir en anelse bondsk.

Småprat

Serien går etter stafettpinneprinsippet, og i bok 2 kan det virke som om pennen er blitt overlatt en som ikke helt behersker den melodramatiske sjangeren. For her blir det veldig mye småprat mellom venner, litt gråt og love i et iherdig forsøk på å kopiere de mange amerikanske venner-i-kollektiv-seriene.

Riktignok får vi vage hentydninger til en sadomasochistisk seanse, der forfatteren kommer med interessante refleksjoner rundt s-m-terapi og viser vår heltinnes utvikling og styrke etter ei natt med pisken. Men vi må vente helt til siste avsnitt før vi får litt action - i form av et skudd fra en forsmådd elsker.

Skuddet er ment å la oss sitre i spenning fram til 26. august, da bok 3 av denne 18 bøkers serien utkommer. Om ikke forfatterdamene får litt fart på seg, spørs det om Emilie har ei framtid i kiosklitteraturens beinharde verden.

LITE GLAMORØST: May Grethe Lerum (fra venstre), Anne B. Ragde og Trude B. Larsen lykkes ikke helt i forsøket på å skape en moderne kioskheltinne.