Blek og beskjeden

Flanerende liksomkrim om to aldrende herrer i København.

BOK: Pseudonymet Rikart Hammer debuterte i fjor med «Hunden som var Torsdag», en søt og sjarmerende og spennende kriminalroman med en svart flatcoated retriever sentralt plassert i handlingen.

Hovedpersonen var riktignok Rikart Hammer selv, en sykemeldt prest som rotet seg bort i en alvorlig kriminalsak. Den boka endte på verst mulig måte både for Hammer og hunden, men her har vi Hammer igjen (minus hund), i en slags metaroman hvor han er på bokmesse i København for å lansere «Hunden som var Torsdag» på det danske markedet.

Og sjelden har jeg lest en mer flanerende og snakkesalig og gjennomført lavspent kriminalroman. Det står thriller på omslaget, men det er en fullstendig misvisende innholdsbeskrivelse.

Mildt spennende

«Når hunnen spiser hannens vinger» har en gild tittel, men det er ikke mye «thrills» å finne i boka, selv ikke når ei bombe går av i messehallen blir det mer enn mildt spennende.

En kvinne og to menn blir drept i eksplosjonen, og siden Hammer har blitt kjent med den døde kvinnen og hennes ektemann, begynner han å blande seg inn i saken. Hans trofaste venn, jernvarehandleren Gunnar, kommer ned for å bistå, og sammen tråkker de to aldrende herrene rundt i Dronningens by for å finne ut hvem og hva og hvorfor – godt hjulpet av «en lille en» både her og der.

Vanntett plott

Det som er av dramatikk blir så fortynnet av utenomsnakk og forsøksvis forkledd i en romanse som Hammer innleder med en mystisk, dansk forlagsdame. Men, ironisk nok, skreller man vekk alt det usaklige og overflødige, så er plottet faktisk ganske så vanntett, det hadde bare trengt en strengere struktur. Dessuten hadde sidehistoriene fortjent en solid oppstrammer, så de laget ordentlige forviklinger i det som nå står som en blek og beskjeden nesten-krim.