Blek reiseskildring

«Brans reise» er andre bok i B. Andreas Bull-Hansens «Horngudens tale», en serie som strengt tatt er mer i slekt med den historiske romanen enn fantasy, som den markedsføres som.

Det er ingen typiske fantasy-elementer i bøkene hans - trollmenn, alver, dverger, troll og det som verre er, glimrer med sitt fravær. Bull-Hansen skriver om en fiktiv verden, befolket av mennesker med et nært forhold til sine guder, men det kunne godt vært en saga fra vår egen fjerne fortid.

Handlingen i «Brans reise» foregår i et primitivt samfunn, et sted som kan minne om Norden for et par tusen år siden. Klippefolket, som i uminnelige tider har bodd i en borg i fjellene, legger ut på leting etter et nytt sted å slå seg ned. For å finne det nye landet, bygger de båter og setter kursen sørover.

Skuffende

Hovedpersonen Bran er klippefolkets nye høvding, han har ansvaret for at de kommer trygt fram. Men de kommer ikke fram i denne boka. I stedet havner de i byen Tirga, hvor Bran går med på å la seg verve som soldat for å få kvinnen han elsker.

Jeg synes historien i «Brans reise» blir for enkel til at den tåler å trekkes ut over nesten 400 sider. Det blir en slags blek reiseskildring med innlagte kampscener, ikke en episk fortelling om et folk på vandring mot et nytt land. Selv om Bull-Hansen tydelig lever med i stoffet han skriver om, er det bare glimtvis engasjerende og overraskende for leseren. Og det er skuffende, for han imponerte stort med debutboka for to år siden.