Blekt om fargerik mann

DVD: Det starter med en lang montasje. Mens Sam Cook står på scenen i en røykfylt nattklubb, får vi samtidig klipp fra Muhammad Alis barndom, politiske og religiøse bevisstgjøring, og hans forberedelser til kampen mot Sonny Liston.

Ekstremt effektivt, lekkert og en pen innledning som viser at Michael Mann kan sine ting. Hva Cooke og Ali har med hverandre å gjøre, er uklart, men flott er det. Innledningen er betegnende for hele filmen, dette er solid håndverk fra en teknisk dreven filmskaper. Men ikke så mye mer.

Mann og tre andre manusforfattere har valgt en tiårsperiode av Alis liv, fra han ble verdensmester i 64 til han ti år seinere tok tilbake tittelen fra George Foreman i den berømte kampen i Zaïre.

Filmen er innom Alis forhold til organisasjonen Nation of Islam og MalcolmX, hans militærnekting, hans store appetitt på kvinner og hans opp- og nedturer i ringen. Dramatiske saker, men potensialet blir ikke fullt ut benyttet.

Ali, som var et visuelt og verbalt fyrverkeri, er også kraftig nedtonet. Mann og co. begrunner dette i bakomfilmen - som forresten er grei nok - med at hvis de hadde valgt å legge figuren tettere opp mot originalen, ville det bare bli en kopi.

Likevel er det akkurat en blek kopi Will Smith i tittelrollen blir. Smith ble Oscar-nominert, det sier kanskje mest om Hollywoods behov for å være politisk korrekt.

«Ali» gikk aldri på kino her, etter sigende var den for dyr for de norske distributørene. Synd, for dette er, dens svakheter til tross, en film som hadde tjent på å bli sett på et stort lerret.