Bli hekta på Grant-Lee

Det er ingen grunn til bekymring om du ved første gjennomhøring skulle mene at denne plata lyder en smule ensformig.

Den følelsen satt undertegnede med. Men allerede fra neste runde i spilleren banet storheten seg sakte, men sikkert fram i all sin lavmælthet. Snart grep jeg meg selv i å nynne «We're off to see America...» , og nå får jeg ikke nok. Jeg er hekta! «Mobilize» er vanedannende!

Enmannsband

Tenk deg U2, R.E.M., Mercury Rev og Grant Lee Buffalo i én og samme person, og du har Grant-Lee Phillips. Han spiller det meste selv, mens medprodusent Carmen Rizzo programmerer.

På coveret poserer han som Napoleon. Kona Denise har tatt bildet, mens R.E.M.s Michael Stipe, Phillips' venn og mentor, har tatt de øvrige coverbildene. Men - det er bare sansene han mobiliserer, og han selv kan like gjerne være fienden: «We're gonna fight the good fight (...) My enemy is part of me/The last one that I wish to meet/In battle face to face».

Ble ikke stjerner

Etter «Fuzzy» (1993) og «Mighty Joe Moon» (1994) var det mange som trodde Grant Lee Buffalo skulle bli superstjerner.

Men etter fire plater var det slutt - uten at trioen hadde klart å omsette kritikernes jubel i platesalg.

Gruppa ble oppløst, og Grant-Lee Phillips ga i 2000 ut solodebuten «Ladies' Love Oracle» på eget selskap. I fjor kom den første utgivelsen på et større selskap, «Mobilize», som først nå er tilgjengelig i Norge. På mange måter virker det som om tida har stått stille siden de første platene til Grant Lee Buffalo, bortsett fra at soloartisten Phillips kan virke mer dvelende og innadvendt og mindre tilgjengelig enn den mer og mer rocka stilen til trioen han frontet. Men ikke la deg lure, ta det heller som en utfordring!

Mye av den spesielle stemningen fra trioplatene er dessuten beholdt, ikke minst fordi Phillips' smygende, magiske stemme driver de 12 låtene (pluss to bonusspor) framover. Det er ikke én låt for mye.

  • Grant-Lee Phillips spiller på Blå i Oslo (26.4) og Maxime i Bergen (Ole Blues 30.4).