DRASTISK: Det kreves en mer drastisk holdningsendring hos folk flest for å ta tak i roten av problemet med matsvinn, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jens A. Sølvberg / Samfoto / NTB Scanpix
DRASTISK: Det kreves en mer drastisk holdningsendring hos folk flest for å ta tak i roten av problemet med matsvinn, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jens A. Sølvberg / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Matsvinn

Bli kjent med maten din!

Det er flere grep som må tas før vi kan nå målet om å halvere matsvinnet.

Meninger

Forrige uke signerte en samlet matbransje en avtale om å jobbe for å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Det er gledelig at flere blir oppmerksomme på omfanget av dette problemet og at det blir tatt på alvor av både styresmaktene og bransjen. Når det er sagt skulle Spire ønske at avtalen var mer forpliktende.

I 2015 vedtok Frankrike en lov som forbyr matvarekjeder å destruere usolgte matvarer. Nå ligger et slikt forslag også på bordet i Norge. Vi mener dette vil være et mye mer forpliktende tiltak enn bransjeavtalen.

Dessuten er det flere grep som må tas før vi kan nå målet om å halvere matsvinnet. Som nevnt i Dagbladet forrige uke står nemlig private husholdninger for 60 prosent av matsvinnet i Norge. De omfattes verken av bransjeavtalen eller en matkastelov. Tips mot matsvinn, som de som kommer i slutten av Dagbladets artikkel, kan være nyttige. Imidlertid kreves det en mer drastisk holdningsendring hos folk flest for å ta tak i roten av problemet.

Dette vil ikke komme før vi bringer befolkningen nærmere maten og hvordan den produseres. En god måte kan være å omgå nettopp disse bransjeaktørene, som i dag bringer oss lenger unna matproduksjonen. Vi ønsker oss mer direktesalg fra bonde til forbruker, om det er salg direkte fra gården, på bondens marked eller via kooperativer. Enda bedre er involvering i selve produksjonen gjennom andelslag, selvplukk på gårder og mer urban dyrking i byene. Dette gjør produksjonsprosessen mer synlig og tilgjengelig for befolkningen. Hvor lett tar man for eksempel på å kaste en gulrot som man selv har sådd frøet til og sett vokse gjennom sesongen før man kunne høste den?

Det er mer respekt for hvordan maten produseres som må til for å endre befolkningens holdning til matsvinn, ikke en uforpliktende bransjeavtale.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook