Et lite Uzi-vers. Lil Uzi Vert på Coachella i april 2017. (Foto by Amy Harris/Invision/AP) 
Et lite Uzi-vers. Lil Uzi Vert på Coachella i april 2017. (Foto by Amy Harris/Invision/AP) Vis mer

Lil Uzi Vert - «XO Tour Llif3»

Bli med inn i den skinnende luksusverdenen alle rappere drømmer om

De nye rapperne vil helst være rockestjerner. Du hører det i musikken de lager. 

Lenge trodde jeg at det var Nirvanas innadvendte selvforakt som tok knekken på rocken, men forklaringen er nok i overkant romantisk. Det var ikke Kurt Cobain som ble sjangerens banemann, men vitenskapen. I mange tiår var de amerikanske hitlistene basert på muntlig innrapportering fra butikker og plateselskap, men i 1991 opprettet Nielsen SoundScan en direkteforbindelse fra platesjappenes kassaapparater til listemakernes utregningsmaskiner. Resultatet lot ikke vente på seg. Straks detroniserte NWAs «Efil4Zaggin» REMs «Out Of Time» på toppen av Billboards albumliste og ble historiens første listetoppende rapalbum. Rap var rett og slett langt mer populært enn musikkindustrien hadde villet innrømme. Nielsen SoundScans inntreden avfødte også et generasjonsskifte i amerikansk rock: «Alternativrocken» ble den nye mainstreamen. Men viktigere var det at hiphopsjangeren var kommet for å bli som kommersiell kraft, og på sikt overtok rockens hegemoni.

I hvert fall virket det slik inntil massive ulovlige nedlastninger uthulet økonomien i platebransjen generelt, og hiphop spesielt. Radio unngikk å spille musikk av mennesker med mørk hud, som dessuten ikke solgte plater. En ville jo ikke støte fra seg lytterne. Billboardlistene, som hovedsakelig baserte seg på radioavspillinger og et mp3-salg i fritt fall, var nærmest kritthvite. Plutselig var Macklemore og Iggy Azalea de største rapperne i verden. Hiphopsjangeren levde i beste velgående på mixtape-sitene. Men fordi mixtapes var gratis, ble ikke populariteten registrert på listene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at hoveddelen av markedet nå er sluset over i en stadig voksende og tellelig streamingøkonomi, er listene plutselig igjen fulle av rappere. Ofte svært forskjellige, ofte unge og ofte eksperimenterende. Og tallene fra Spotify, Apple Music og YouTube – tjenester der folk selv velger hva de vil høre – er på kollisjonskurs med radioens hitregime. Billboards Radioliste domineres fortsatt av hvite popartister. Men på Streaminglista finner en nesten utelukkende svart hiphop og R&B, gjerne i form av albumspor. Hot 100 er stedet der disse to verdenene møtes, 50/50. Ukas førsteplass, Bruno Mars’ «That’s What I Like» topper Hot 100 fordi den ligger på topp ti på både streaming- og radiolistene. Den er en crossover-suksess anno 2017: en låt som spilles på radio selv om folk faktisk hører på den av fri vilje.

«Obskure» hiphoplåter er derfor den egentlige popmusikken i 2017 – den flest amerikanere velger å høre på når de setter på musikken selv. Inne på topp 10 denne uka – 9. plass på Hot 100, 6. på streaminglista, men utenfor radiolista – ligger for eksempel en låt med en tilsynelatende lite salgbar tittel, Lil Uzi Verts «XO Tour Llif3».

Om du bare har hørt «XO Tour Llif3» i forbifarten, er det trolig refrenget du har lagt merke til: «Push me to the edge! / All my friends are dead!» roper Lil Uzi Vert, nesten desperat. Det er ikke sånt rappere pleier å rope i refrengene sine. Utsagnet «alle vennene mine er døde» er vanligere i rock enn i rap, og «XO Tour Llif3» er en låt som nærmest trygler om å bli covret av et pop-punkband. Så er da heller ikke Lil Uzi Vert noen tradisjonell rapartist. Han tilhører en generasjon som ser seg selv som rockestjerner, ikke rappere, og refererer til Marilyn Manson, Fall Out Boy, My Chemical Romance og Paramore som forbilder snarere enn Biggie, 2Pac eller Lil Wayne. «XO Tour Llif3» er markert som «#Alternative Rock» på soundcloud-sida hans, og om det finnes noen lag med markedsføring og generasjonsmarkører i en slik merkelapp, er det ikke helt usant heller. Rocken og rappen møtes nå på måter de ikke har gjort detfør.

Joda, det er mye rap om døden. Rappere kan sørge over døde homies, mødre eller bestemødre, med tyngde og verdighet. De kan også true med å drepe deg, eller reflektere rundt at noen vil forsøke å drepe dem. Eller de kan omtale sedlene sine som døde presidenter, og kalle sedlene vennene sine. En sjelden gang kan rapperens depresjoner bli tunge nok til at muligheten for selvmord dukker opp i tekstene.

Men det Lil Uzi Vert gjør, er noe ganske annet. «XO Tour Llif3» handler om en kjæreste som truer med å ta livet av seg etter en krangel, og om hvordan dopens lindring aldri strekker til. Dermed åpner låta døra til et annet eksistensielt mørke enn vi er vant til å møte i raphits. Future har rappet om samlivsproblemer og om nummen, narkotisert lede. Men det finnes en popsensitiv dynamikk og et romantisk mørke i «XO Tour Llif3» som ligger langt fra Futures. Her er det ikke bare jeg som har det vondt, men et annet menneske rapperen føler seg ansvarlig overfor, og som han kanskje også kan kjenne seg igjen i:

«I don't really care if you cry
On the real you should've never lied
Should've saw the way she looked me in my eyes
She said, «Baby, I am not afraid to... die»
Push me to the edge
All my friends are dead
»

Det er et slående refreng, men hvem som sier hva kan være vanskelig å forstå. «Baby, I am not afraid to die,» er hennes replikk. Men «Push me to the edge / All my friends are dead»? Er det hennes desperasjon – hvis han behandler henne slik, har hun ingenting å leve for – vi hører her? Eller er det han som antyder at hun prøver å «dytte» ham ved å true med selvmord? Har han så mange døde president-venner at han ikke bryr seg om hva hun sier eller gjør?

En slik tolkning er absolutt mulig, men ikke nødvendigvis låtas fasit. Det spesielle med «XO Tour Llif3» ligger i at hennes dødsdrevne perspektiv liksom gradvis smitter over på ham og nærmest overtar låta, på en måte jeg knapt kan huske å ha hørt i rapsammenheng.

Tittelen, «XO Tour Llif3», peker interessant nok ut over fiksjonen. «XO» refererer til The Weeknds plateselskap, og låta ble sluppet mens Lil Uzi Vert var på turné med The Weeknd i Europa – de spilte også i Spektrum. Og som de fleste musikere vel vet, tærer turnélivet lett på forholdet til kjæresten, som i låta refereres til ved navn. Hun er «my Brittany», og lett gjenkjennelig for alle som følger Lil Uzi Vert på sosiale medier som Brittany Byrd. Dermed gir «XO Tour Llif3» tilsynelatende fansen – og oss andre – et blikk bak snap-filterne, der det eksistensielle kaoset rår.

«XO Tour Llif3s» refreng tar oss med rett inn i stormens øye. Han bryr seg ikke om at hun gråter. Hun burde ikke ha løyet. Hun ser ham inn i øynene og forteller ham at hun ikke er redd for å dø.

Versene setter krangelen inn i en videre sammenheng. Kort sagt veksler de mellom å beskrive de materielle og sanselige gledene rapsuksess tradisjonelt fører med seg, hvordan suksessen undergraver forholdet til kjæresten, og en stadig voksende følelse av at den er verdiløs og påfører Uzi stress og eksistensielle kvaler. Førsteverset tar oss først med inn i den skinnende luksusverdenen alle rappere drømmer om: en rød Rolls Royce med hvitt interiør, der rapperen kan motta oralsex fra fremmede, villige piker.

«Phantom that's all red, inside all white
Like somethin' you ride a sled down, I just want that head
»

Så følger reaksjonen fra kjæresten, som slett ikke synes slikt er greit:

«My Brittany got mad, I'm barely her man now

Så kommer rettferdiggjørelsen hans. Han er på topp og må leve deretter, for konkurrentene truer. Dessuten tjener han masse penger som han kan stable i bunker bunker så store at de tipper over:

«Everybody got the same swag now, watch the way I tear it down
Stackin' my bands all the way to the top, all the way 'til it be fallin' over
»

Men selv om det er fint å ha seddelbunker så høye at de velter, understreker et slikt symbolsk fall også at ingenting vokser inn i himmelen. Seddelstablingen kommer inn som motiv allerede i introen, som nærmest hviskes før refrenget kommer inn. Der blir det å ha det bra likestilt med å ha bra med penger. «Are you alright? / I'm alright, I'm quite alright / And my money's right» etterfulgt av frasen «Countin' them bands all way to the top, 'til they be fallin' over».

Ironien blir tydeligere om vi setter den i perspektiv. I en tidligere låt, «Ps & Qs» rapper Lil Uzi Vert om hvordan han «stjal» Brittany fra en annen, mindre bemidlet fyr i musikkbransjen, og slår fast at han må holde seg på topp så det samme ikke skjer med ham. Og de neste linjene i «XO Tour Llif3» synes å referere til denne historien i et slags flashback, henvendt til ekskjæresten hennes:

«Every time that you leave your spot, your girlfriend call me like «Come on over»
I like the way that she treat me, gon' leave you, won't leave me, I call it that Casanov
’»

Men det var da. Her og nå er alt mer komplisert. Uzis stemme blir desperat og klagende idet smerten, galskapen, rusen, avhengigheten og selvmordstankene melder sin ankomst på nåtidsplanet:

«She say I'm insane, yah, wanna blow my brain, yah!
Xanny help the pain, yah!
Please, Xanny make it go away!
I'm committed, not addicted, but it keep control of me
All the pain, now I can't feel it, I swear that it's slowin' me, yeah

Nok en gang er det usikkert hvem som egentlig sier og føler hva. Fremførte sangtekster ikke kommer utstyrt med anførselstegn. Men påfallende nok beholdes det forpinte tonefallet inn i refrenget, og også inn i neste vers, der Uzi ser med sjalusi på alle rapperne som vil stjele stilen og overta plassen hans. Også de har pengesedler som kan stables i tårn. Hva om ingen andre forstår at han likevel er best? Interessant nok er det hennes rolige, fattede stemme som igjen bryter inn og fører ham tilbake til det som skjer her og nå, med en knusende dom over ham – fulgt av et kryptisk utsagn:

«She say, You're the worst. You're the worst.
I cannot dive in cause this my universe.
»

Hvor stopper replikken hennes her? Etter «worst» eller «universe»? Umiddelbart tenker jeg at det er han som, til tross for at han kanskje er «den verste» i et meningsløst, smertefullt univers, ikke vil være med på å «stupe inn» i døden. Om han lever i helvete, er det i så fall hans helvete, hans univers, enn så lenge. Helvete på jord er et kjent rapmotiv, men i «XO Tour Llif3» er det som om dette helvetet har flyttet inn i oss, og blitt vårt rette element.

Og kanskje «XO Tour Llif3s» viktigste innsikt ligger nettopp i de flytende, men samtidig motsetningsfulle og abrupte overgangene mellom meg og henne, nå og da, rapperen og rivalene. Himmelen han har strebet etter forvandles til stedet der man vurderer å ta livet av seg. All lindring er midlertidig, og skaper mer trøbbel. Oppførselen han vant jenta med, driver henne snart til vanvidd. Vanviddet smitter over på ham, og derfra over på sangen han fremfører, før det punkteres av henne, med dommen «du er verst». Den sjelelige krisen tømmer verden for mening, den forvandler luksusen rapperen har lengtet etter til tomme symboler, og utløser et sug etter at det hele skal ta slutt.

Alt fortsetter. Ingen blir lykkelige.