GIKK AV: Den høyreradikale offermentalitetens ubestridte dronning heter Sylvi Listhaug, skriver Magnus E. Marsdal. I dag gikk hun av som justisminister. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
GIKK AV: Den høyreradikale offermentalitetens ubestridte dronning heter Sylvi Listhaug, skriver Magnus E. Marsdal. I dag gikk hun av som justisminister. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.Vis mer

Sylvi Listhaug går av som justisminister:

Bli voksen, Sylvi Listhaug

Er det Stortinget eller regjeringen som har fungert som barnehage?

Meninger

Den mest høytropende statsråd i manns minne hevder at noen har forsøkt å «kneble» henne. Nei, Listhaug. Det heter å bli motsagt. Du kan få mene hva du vil. Men demokratiet er sånn at du, som et voksent menneske og statsråd, ikke kan si og gjøre hva du vil uten at det får konsekvenser.

Det var ikke Listhaug som mistet sin ytringsfrihet, men den mumlende majoriteten som bestemte seg for å tale høyt og tydelig: Norge kan ikke ha en justisminister som anklager flertallet på Stortinget for å sette hensynet til terrorister framfor nasjonens sikkerhet, bare på grunn noen detaljer i Frp's syn på rettssikkerhet.

Vi som tilhører majoriteten har følt på oss at dette er en katastrofe i anmarsj. Donald Trumps utfall mot kvinner og meksikanere. Siv Jensens «snikislamisering». Sylvi Listhaugs flyktninger «på gullstol». Men i stedet for å heve stemmen, begynte vi å mumle.

Den høyreradikale retorikken har stått som en trollsplint i øyet. De sier vi er en nedlatende elite, for høyt hevet over folk flest til å ha en mening. Samtidig som vi er rufsete og kunnskapsløse gateaktivister. De sier vi er overfølsomme aspeløv som ikke tåler å høre at spade heter spade, samtidig som de anklager oss for å være hardhendte bøller som ødelegger enhver saklig debatt.

Noen sjikaneres til taushet fordi de er mørke i huden og må pelle seg dit de kom fra, andre må holde munn fordi de er velmenende nordmenn som ikke kjenner innvandringens virkelighet – sier de.

Det som skjedde, under den landsdekkende jubelen for mistillitsforslaget fra Rødt, var at de ulike delene av den store majoriteten fikk øye på hverandre, og dermed på oss selv: Det er vi som er flertallet! Ikke de høylytte som er basen for Sylvi Listhaugs karriereprosjekt.

Nå ser vi bedre virkeligheten for hva den er. De titusener av vanlige folk som samlet inn 16 millioner til Leger uten grenser tilhører ingen maktelite. Det er det Erna Solberg og hennes justisminister som gjør. Det er ikke unge minoritetskvinner som bøller andre til taushet i samfunnsdebatten, men eldre majoritetsmenn på nettsteder som Resett og Document. Og de overfølsomme aspeløvene, de finnes på ytre høyre fløy.

«Hjelp, hjelp, jeg blir sjikanert!» Hvis en fra majoriteten sier ærlig hva vi mener, som at det er en ondsinnet løgn at Norge står på randen av borgerkrig, trekker høyreradikaleren umiddelbart rasismekortet og krøker seg ned i fosterstilling for å sutre over sin stakkars offerposisjon. Dette er altså samme figur som i forrige replikk mente at nå må folk lære seg å tåle en ærlig debatt der en spade er en spade og KrF-lederen en godhetstyrann.

Den høyreradikale offermentalitetens ubestridte dronning heter Sylvi Listhaug. Avskjedstalen hennes, der hun ikke ser forskjell på å møte motbør og å føle at ytringsfriheten er i livsfare, vitner om en politiker som ennå ikke er voksen nok til å håndtere politisk kritikk.

Listhaug anklager opposisjonen for å gjøre norsk politikk «til en barnehage» den siste uken. Selv har hun klart «å opptre voksent». Enhver uten trollsplint i øyet ser at det ikke er Stortinget som har fungert som barnehage den siste uken, men Erna Solbergs regjering.