Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Blikkfang i blikk

Fargestrålende reklameskilt av blikk, jern og emalje med treffsikre, tidstypiske slagord gir unikt innsyn i forrige århundres industrihistorie og dagligliv.

EIRIK BØLE PÅ NESØYA utenfor Oslo har trolig Norges best bevarte samling av emaljeskilt, her fins Tiedemanns Tobak og Nestlé's Børnemad, samt en oppfordring til gamle tiders automobilister: «Brug sprit til kølervædske!» Vi tar det til oss som aperitiff på vei inn i Bøles private galleri der 200 av de fineste skiltene har fått fast veggplass. Utforming og motivvalg er mangfoldig - fra enkle tekster på nøytral bunn til kompliserte, naturtro billedflater i mange valører.

«Spyt ikke i trappen», «Steng dusjen efter Dem» står det i svart skrift på hvit bunn. «Tiedemanns skråtobak er dog den beste», sier en skjeggete, emaljert hedersmann i fire farger. Og så er det selvsagt maler'n til Bjercke, kunstnerisk iført fippskjegg og flagrende sløyfe.

- I Norge begynte historien om emaljeskiltene på slutten av 1800-tallet og nådde et kommersielt og estetisk høydepunkt i mellomkrigsåra. På 1950-tallet overtok nye materialer som aluminium og plast, forteller Eirik Bøle som jobber som eiendomsmekler.

- Mange samler skilt i Norge, men bare 20- 25 kan betegnes som seriøse. Sverige og Danmark, som produserte flere objekter og større opplag, har det største miljøet i Skandinavia. I Europa ellers er England og de tysktalende landene et eldorado. Og det ble produsert mange fine skilt også i Nederland og Frankrike. Eirik Bøle konsentrerer seg om Norge.

DET BEGYNTE med bilskilt og bilhistorie da han var 16- 17 år.

Så oppdaget han floraen av emaljerte reklameskilt, og begynte å samle systematisk. I dag, etter 28 år, har han det meste - og det beste av norske skilt som ble laget fra 1890 til 1950. Han er også interessert i industrihistorie og har et rikholdig bibliotek av bedriftsberetninger, jubileumsbøker. Han har også aksjebrev og en større samling av gamle fakturaer - det er materiale som forteller mye om tidligere tiders forretningsdrift.

- Og hva er det ultimate reklameskiltet?

- Design, form og farge er viktig, og produktet det reklameres for. Skiltet skal fortelle en historie, formidle en stemning. Opplysninger som gatenavn, telefonnummer og telegramadresse er spennende. Noen få eksemplarer har signatur og fabrikkmerke, det øker verdien og attraksjonen. Et godt skilt kan gjerne være litt rustent i kantene, det er bare naturlig uttrykk for elde - men det skal ikke være overmalt eller restaurert, sier Bøle.

- Og den ultimate prisen?

- Det er ikke så dyrt å samle reklameskilt i Norge. Du får de fleste for noen tusenlapper du kan telle på ei hånd, det er ikke mange som koster over 10000 kroner. Prisnivået er ikke så mye høyere i utlandet, men noen spesielle eksemplarer er solgt for opptil 300000 kroner, forteller Bøle.

HAN SIER AT SAMLINGEN er som et ekteskap: - Du oppdager jo stadig nye sider ved den du er glad i!

Akkurat nå er han fascinert av båter og sjøfartshistorie. Se, der er «Cunard-linien Newyork - Boston & Canada - verdens hurtigste dampere», det er poesi, det - og der: «Canadian Pacific, et hav av drømmer»...

Men også prosaisk dokumentasjon fra fortida formidles: «Haugesunds Skibshandel AS. Proviant. Rekvisiter. Skibsutstyrsforr. Telef. Kontoret 463. Disp. privat 400».

DET GAMLE REKLAMESKILTET forteller oftest om nære ting knyttet til det intime livet i hjemmet: mat og drikke, klær og sko, toalettartikler og rengjøringsmidler. Noen av oss husker ennå Drammens kjexfabrik («Vil De ha fortrinlige kjex»), Den Norske Skofabrik («Standard Skotøi med Bjørnelær - Samtidens sterkeste Saalelær»), Si-Ko («tannpasta og pudder»), Parelius mineralvann og Tomten Vaskepulver («Billigere å kjøpe godt vaskepulver enn nye klær»), samt sæbe fra Lilleborg («Anbefales av 800 filmstjerner»).

Det var ofte de større bedriftene som benyttet emaljerte reklameskilt, de ble spikret opp der folk var samlet - på landhandelen, i jernbanestasjonene, på dampskipskaiene. Noen av de internasjonale gigantene var også representert i Norge, ledet an av Coca-Cola («iskold») og Singers symaskiner.

- Mange av de bedriftene som har overlevd og vokst seg store, begynte tidlig og bevisst å bruke reklame, konstaterer Bøle.

ORDET EMALJE er opprinnelig italiensk og beslektet med smelte, og emaljen var opprinnelig en smeltet, farget glassmasse som ble brukt til dekor av metall.

Den eldste «emaljerte» gjenstanden vi kjenner er en metallbit fra Mykene i Hellas med påsmeltet blå glassplate. Den er over 3000 år gammel. Det industriframstilte emaljeskiltet er ei plate av blikk eller jern, overtrukket med en farget glassmasse i flere lag og brent i 900 grader. Resultatet er frapperende metallplakater, mange med fargerike, detaljerte motiver.

DE STØRSTE PRODUSENTENE her til lands var Cathrineholm i Halden, Laksevaag Emalje, Norsk Reklame Fabrik (NO.RE.FA.), Sandvigens Blikvarefabrik og Stavanger Blik. Men over halvparten av de norske reklameskiltene ble produsert i utlandet. Opplagene var oftest begrenset til noen titall, få nådde over 200.

Et av de aller mest kjente, Freia-gutten fra 1928, ble framstilt i Frankrike. Det hevdes at Freia sjokoladefabrikk satset hele aksjekapitalen på prosjektet.

Fortellingen om reklameskiltet er et stykke kultur- og industrihistorie som venter på å bli beskrevet i bokform.

Den norske plakaten er analysert av kunsthistorikeren Jorunn Veiteberg. Bokomslaget er beskrevet av Einar Økland og norske designere.

Bak emaljeskiltet ligger mange spennende kapitler der kjente kunstnere deltok, som Harald Damsleth, Thoralf Holmboe, Christian og Per Krohg - og Theodor Kittelsen, den store eventyrtegneren.

SAMLEREN: Eirik Bøle med «Alf Bjerckes maling og lakk» sentralt plassert. Bøle har flere hundre skilt, en rik kulturarv som ikke er beskrevet i Norge.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling