Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Blind kjærlighet

«Rød som himmelen» er fylt med fine øyeblikk.

||| FILM: «Blått. Blått er som vinden i ansiktet når du sykler. Brunt. Brunt er som den kraftige, rue barken på et tre. Rødt. Rødt er som ilden.»

Beskrivelsene kommer fra 11 år gamle Mirco, en helt vanlig italiensk gutt, som ved en ulykke blir fratatt synet på begge øynene. Nå sitter han i et tre, i bakgården på en spesialskole for blinde, og forklarer sin nye kamerat hvordan farger føles. Det er et fint øyeblikk. Et av mange i Cristiano Bortones «Rød som himmelen».

Kostskoledrama
Dramaet skildrer en periode på begynnelsen av 70-tallet, fra barndommen til den anerkjente lyddesigneren Mirco Mencacci, og tar et oppgjør med en gammel italiensk lov som sa at blinde var nødt til å gå på spesialskole.

Filmen er avhengig av de fine øyeblikkene. Det er de som gjør filmen verdt å se. Foruten hadde «Rød som himmelen» vært et altfor konvensjonelt kostskoledrama om en liten gutts spesielle evner, og en lærers kamp for å forandre gamle regler.

Hyller fantasi
Samtidig er det noe befriende over det at filmen aldri virkelig portretter «kostskolegrusomheter», og i stedet romantiserer hverdagen til småguttene, og ikke minst skaper en fin ramme rundt den første store forelskelsen. At filmen i tillegg er nydelig fotografert gir den et drømmende preg, og det er som om vi tar del i minnene fra en nokså lykkelig barndom.

«Rød som himmelen» er ingen betydningsfull film, men den hyller fantasien på en var, vakker, men litt fantasiløs måte.

«Rød som himmelen»

4 1 6
Regi:

Cristiano Bortone

Orginaltittel:

Rosso come il cielo

Se alle anmeldelser
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media