KALDT NÅ: Russlands president  Vladimir Putin svarer på vestlige sanksjoner med omfattende russisk impostforbud av mat.  AFP PHOTO / RIA NOVOSTI / ALEXEY DRUZHININ Scanpix
KALDT NÅ: Russlands president Vladimir Putin svarer på vestlige sanksjoner med omfattende russisk impostforbud av mat. AFP PHOTO / RIA NOVOSTI / ALEXEY DRUZHININ ScanpixVis mer

Blind og tannløs

Det er øye for øye, tann for tann, nå. Dette er en sport man blir både blind og kanskje også tannløs av, skriver Morten Strand.

Kommentar

PRESIDENT VLADIMIR PUTIN slår fra seg som best han kan. Importforbudet mot matvarer fra Vesten er omfattende og rammende. Alle matvarer fra USA er omfattet av vedtaket. All frukt og grønnsaker fra EU er omfattet. Og i Oslo og de fleste hovedsteder i Europa jobber nå byråkrater på spreng for å bringe på det rene om det også gjelder alt kjøtt, alt fjærkre, og all fisk og sjømat. Eller om noe likevel skulle være unntatt. Men mens byråkratene forsøker å regne ut de faktiske konsekvensene av det russiske importforbudet, er dagens klare besked fra Moskva at der lar man seg ikke pelle på nesa. Og siden Dagbladet ikke akkurat er noe kristent dagblad, så kan vi vel legge til: Ikke faen!

FOR DET ER DER vi er nå. Vi er ved et punkt der det er aggresjonen som styrer prosessen, mye mer enn fornuften. Og kanskje er det ikke slutt med dette. For ved grensa mellom Russland og Øst-Ukraina står det nå russiske militærkjøretøyer som er merket som «fredsbevarende styrker». Det betyr at en av mulighetene Kreml nå vurderer for å støtte de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina er å sende russiske soldater til Øst-Ukraina som «fredsbevarende styrker».

HVIS KREML GJØR DET er enda et øye, eller ei tann, slått ut, og USA og EU har ikke noe annet valg enn å svare med sanksjoner som ytterligere vil ramme russisk økonomi. Da står Russland klar til å stenge sitt luftrom for trafikk med europeiske og amerikanske fly, slik de har truet med. Og USA og EU må svare med enda sterkere sanksjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DAGEN IDAG kan derfor godt komme til å gå inn i historiebøkene som dagen da teppet enda en gang gikk ned over Europa. Ikke akkurat jernteppet, kanskje, men et teppe som igjen skiller Europa ideologisk, økonomisk og politisk. Tegnene i tiden er mange, og dreier seg ikke bare om de slag og spark som partene langer ut mot hverandre i dette rasende diplomatiske spillet vi ser utfolde seg.

I RUSSLAND har grunnen en stund blitt beredt for et kaldere forhold til Vesten. En av de forordningene som i år er vedtatt er et dekret som anbefaler ansatte i politiet og rettsvesenet, å ikke reise til 140 land. Disse landene har det til felles at de har en utleveringsavtale med USA, men i realiteten dreier det seg om land med et nært forhold til den vaklende supermakt. Den ideologiske beskjeden i dette dekretet er at kontakt med utlendinger ses på som suspekt, og at statens tjenestemenn og kvinner må være seg sitt nasjonale ansvar bevisst.

UTGANGSPUNKTET for dagens krise er Ukraina. Der har Putin satt seg et mål - etter at han mistet Kiev og det sentrale Ukraina under vinterens revolusjon - om at han ikke skal miste alt. Det væpnete opprøret i Øst-Ukraina støttes for at det skal destabilisere Ukraina så mye at medlemskap i NATO er utenkelig, og at Øst-Ukraina skal få så mye regionalt selvstyre at russisk innflytelse skal være sikret.

HELT SIDEN ANNEKTERINGEN av Krim i mars har spørsmålet som de politiske snekkerne i Washington og Europa har stilt seg vært dette: Hvordan skal vi stoppe Putin? Spørsmålet var i utgangspunktet nesten umulig. Den russiske presidenten har en lang historie med å reagere med aggresjon når noe krenker ham, eller det han oppfatter som russiske interesser. Det ble ikke lettere da Putin satte seg utenfor det man trodde var et felles verdigrunnlag med annekteringen av Krim, nemlig at grenser i Europa er ukrenkelige. Putin ble kastet ut av eliteklubben G-8, og han ble utdefinert av det verdigrunnlaget Vesten samlet seg om, selv om grensene i Europa ikke er mer ukrenkelige enn at USA og mesteparten av EU i 2008 støttet Kosovo da det erklærte sin uavhengighet.

UANSETT SÅ ER både Putins og Vestens spill nå høyt. Noen mener at Vesten nå spiller så høyt at det er regimeskifte i Russland som er målet. Putin spiller på at han vil ha folket med seg uansett hva som måtte bli de økonomiske konsekvensene av den vestlige boykottpolitikken og av importforbudet av mat. I mitt supermarked i sentrum av St. Petersburg må mer enn 80 prosent av dagens varer byttes ut hvis importforbudet dreier seg om alt kjøtt og all fisk og grønnsaker fra USA og EU. Russland importerer så mye som 50 prosent av sine matvarer. Det som nå skjer er radikalt, uforutsigbart og farlig. Imens venter vi på neste blåveis, og neste tann.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook