Blink i Kollen

Med et vintervær som vekker minner fra Lillehammer-OL i 94 avvikler skiskytterne VM i selveste Holmenkollen. Med jubelbrus fra publikum på arenaen og hundretusener foran TV-apparatene.

NRK har senderettighetene og produserer spennende fjernsyn. Men følger TV-kommentatorene opp? Mellomeuropeernes store interesse for skiskyting styrer utviklingen. Med 50000- 60000 tilskuere på verdenscuprenn i Tyskland, Italia og Østerrike er denne skigrenen for lengst etablert som en magnet for tilskuere, sponsorer og TV-selskaper. Arrangementene er rene folkefester. Her hjemme har skiskytterne levd i skyggen av langrennsløperne; og TV-seerne likeså. Vi har trofast trodd at timelange overføringer av femtikilometrer med to til tre kameradekkede passeringspunkter underveis var det optimale av hva vi kunne få av skiunderholdning på TV. Vi tok feil. Drøye timen lange sendinger med skiskyting, iblandet dramatikk på standplass, med bomskudd og strafferunder og vurderinger den enkelte TV-seer kan gjøre seg uten å kunne smøre ski, og med en vinner som går over mål før vi har rukket å ta tissepause; det er akkurat den TV-dramatikk bortskjemte sofasittere vil ha.

Tett på

For selv ikke den litt tregere femtenkilometeren for jenter ble kjedelig i går, en smule norsk skuffelse til tross. NRK produserer så fortettet og så presist, at knapt noe går TV-seerne forbi. Og er det noe NRK har lært av TV2, så er det å kjøre på med studiosnakk og eksperter til stede som kan supplere kommentarene. Spørsmålene til studiogjestene blir noe repeterende etter hvert, de som svarer kan ofte ikke annet enn å drive toppidrett. Men den unge og pene Frode Stang kommer seg for hver dag. På standplass står eks-skiskytter og trysling Ola Lunde og viser hvorfor enkelte skudd ikke treffer.

Henger etter

Med alt dette på plass, er det med en viss tristhet vi konstaterer at herrene Kjell Kristian Rike og Jon Herwig Carlsen henger «ørlite grann etter», for å si det med Rike. Jeg tenker ikke på Carlsens dumme dikt eller på at Rike tar løpefart for å uttale utenlandske navn med schwung. Men en TV-produksjon som gjør oss ikke-kyndige i stand til se og skjønne nesten alt som skjer, gir ikke lenger rom for omtrentlige kommentarer av typen «Martina Sellner er god i stående, også». Ikke når hun bommer tre ganger.

Det er flere dager igjen av VM, gutter. Og god tid til å vri noen knepp på snakketøyet.