Blink, nesten

Mester Lee gjør det igjen - nesten.

Film Hvis vi ser bort fra «The Hulk» fra 2003, er cv’en til regissør Ang Lee imponerende lesning. Uavhengig av miljø, tidsepoke eller sjanger, synes han å lykkes. Han har åpnet øynene til det store vestlige publikummet for kampsportfilmens poesi i «Krypende tiger, skjult drage». På svært vellykket vis belyste han en mindre kjent side av den amerikanske borgerkrigen i dramaet «Ride With the Devil». Med «The Ice Storm» tok han et tøft oppgjør med de amerikanske, intellektuelle 68’erne.

Hans forsøk på kostymedrama overrasket også - «Fornuft og følelser» fra 1995 er uten tvil den beste av de etter hvert utallige Jane Austen-filmatiseringene. Og i «Brokeback Mountain» fortalte han at kjærlighet er like vond/god, uavhengig av kjønn og legning. Med «Lust, Caution» gir han seg det klassiske spiondramaet i vold.


Amatørspioner


En gjeng studenter i Hong Kong tidlig på 40-tallet vraker skoleteateret til fordel for «the real thing»: Spionasje. Ganske fort skjønner de alvoret, og amatørene blir tvunget til å jobbe heltid. Tøffest er det for Wong Chia Chi, jenta som får i oppdrag å forføre en kinesisk politiker som jobber for den japanske okkupasjonsmakten. Forholdet utvikler seg, til den unge jenta ikke lenger klarer å skille mellom private følelser og politisk kall.

Filmen inneholder en del brutale og direkte sexscener, derav tittelen. Det har også gitt den oppmerksomhet, blant annet i Kina, der filmen måtte i saksa før myndighetene slapp den løs på publikum.

Om miljøet og de historiske rammene ikke er så kjente, er temaet klassisk. «Notorious» fra 1946, der både Cary Grant, Ingrid Bergman og Alfred Hitchcock er på sitt beste, tar opp noe av den samme problematikken, riktignok med en ganske annen konklusjon.


Estetisk nytelse


Lee vant Gulløven i Venezia i fjor, og med hans merittliste er det ikke rart at forventningene er rimelig høye. Flere av dem blir også innfridd. James Schamus, som har samarbeidet med Lee flere ganger før, har laget et spennende manus basert på en novelle av Eileen Chang. Dramaet som utspilte seg under 2. verdenskrig i japanskokkuperte Kina har ikke vært gjenstand for plagsomt mange filmer og bøker i vesten. Hovedkarakterene er også godt utviklet og skuespillet jevnt overbevisende. «Lust, Caution» er også så gjennomført rent stilmessig, at mange av bildene kunne vært rammet inn og hengt på veggen. Ironisk nok blir det også filmens problem. Lee lar oss aldri komme under huden på karakterene, vi blir aldri ordentlig invitert med på det indre dramaet. «Lust, Caution» er flott, sterk - men distansert.

Etter en rekke med usedvanlig vellykkede filmer har Ang Lee skapt stor fallhøyde. Det er kanskje urettferdig, men det er dessverre slik det fungerer. «Lust, Caution» er alt annet enn en dårlig film, men den må finne seg i å bli stående et godt stykke bak i rekken når Mr. Lees beste filmer skal ramses opp.