Plata er en naturlig fortsettelse av Grammy-vinner «Time Out Of Mind», som var et hardtslående takk for sist fra Dylan - mye også takket være Daniel Lanois' fantastiske produksjon.

Bak seg da hadde han et par hvileskjær i Dylan-målestokk; de akustiske folk-coveralbumene «Good As I Been To You» (1992) og «World Gone Wrong» (1993) samt «MTV Unplugged» (1995).

I 1999 kom bootleg-favoritten «Royal Albert Hall Concert 1966» ut offisielt, og fjorårets «The Best Of Bob Dylan Vol. 2» kunne skilte med én ny låt, Oscar-vinneren «Things Have Changed».

Stjeler

Tittelen «Love And Theft» kan tolkes på mange måter, f.eks. at Dylan her stjeler (eller snarere låner) fra de fleste tradisjonelle amerikanske musikkformer; fra deltablues, western swing, swingjazz og rockabilly til country, bluegrass og folk.

Og - han gjør det med kjærlighet til musikken som har influert ham gjennom 39 år som plateartist. Dylan selv har trolig en helt annen forklaring - eller han synes slike tolkninger er totalt uinteressante.

Åpningen «Tweedle Dee and Tweedle Dum» er tilsynelatende uskyldig, men råskapen sniker seg fram allerede i neste linje: «They're throwin' knives into the tree/Two big bags of dead man's bones» - og visa er ikke lenger like søt. Som på resten av plata er teksten preget av en gjennomgående dysterhet eller sårhet, med «Po'Boy» som den rake motsetning - for øvrig et av platas aller fineste øyeblikk.