Blinkskudd

Torun Lian har teften for det vesentlige i skildringen av overgangsfasen mellom barn og voksen. Hun mestrer sjangeren til fingerspissene, og skaper atmosfærer det er lett å trives i.

Forplantningslæren står sentralt i «Ikke naken ikke kledt». Hovedpersonen Selma er snart tretten, og opplever livet som en transitt-tilværelse. Det er verken eller, både og. Hun er svært frustrert over venninnene Elin og Ingun, som har begynt å in-teressere seg for gutter og sminke. Selv vil hun holde seg langt unna den slags. En bitterhet over at mora døde da hun selv ble født, styrer mange av Selmas tanker. Hun har problemer med å godta farens nye kjæreste, og er sur og tverr som bare en tenåring kan være det. Hun har ikke tro på verken forelskelse eller kjærlighet, og vil heller vie livet sitt til viktige sysler, som å få nobelprisen. Men aversjonen og hardheten renner gradvis av henne.

Poetisk

Den sårbare vippeposisjonen Selma befinner seg i, fanges på en poetisk måte hos Lian.

Sinnstilstander og stemninger skildres dyptloddende, men med en språklig enkelhet og selvfølgelighet som kler ungdomsromanen som sjanger godt.

De inntrykksvare tenåringene så vel som voksenpersonene skildres med ømhet, og det er lett å bli glad i dem. Romanen er like morsom som den er poetisk. Tenåringenes noe klossete og hjelpeløse konfrontasjoner med omverdenen kaller på latteren.

Kjærligheten

Selmas svært lidenskapelige filletante Nora spiller en viktig rolle i fortellingen. Hun skal gifte seg, og bryllupsfesten er bokas klimaks. I løpet av denne dagen oppnår Selma en innsikt som er mer solid enn hun tidligere har opplevd. Hun innser at hun tross alt aldri slipper unna kjærligheten, og vil det ikke heller:

«Det er ikke trygt å elske noen. Men man måtte. Sånn er livet. Umulig. Og ikke noe å være redd for.»

Et vakkert sluttord fanger inn Lians budskap: «Det var liksom blitt større og større den dagen, livet. Det ble videre, men først og fremst ble det høyere og dypere. Himmelen over livet ble stor på en ny måte, og dypet under det - mørket - ble uendelig.»

Forfatteren skal selv omskape historien om Selma til film, og det er mange grunner til å tro at hun vil lykkes, som hun gjorde med «Frida» og «Bare skyer beveger stjernene».