Blir aldri ferdig med krigen på film

Etter min oppfatning er «The Thin Red Line» (Terrence Malick) den beste krigsfilmen som er laget. Muligens er det også min favorittfilm uansett sjanger. Jeg vender til stadighet tilbake til den og har alltid irritert meg over at jeg ikke fikk sett den på kino. Derfor er det veldig stas å være kinosjef for en dag, og sette opp dette episke krigsdramaet på Cinemateket 10 år etter at filmen vant Gullbjørnen i Berlin.

For dem som ikke kjenner filmen så handler den om en gruppe amerikanske soldater som deltar i slaget om Guadalcanal i Stillehavet under 2. verdenskrig. Filmen er basert på James Jones’ novelle med samme navn (Jones deltok selv i krigen i Stillehavet og ble visstnok såret i kamp under det samme slaget). For å gjøre en veldig kort analyse så er det for meg først og fremst Malicks evne til å sette krigens grusomhet i kontrast til det vakre i både naturen og mennesket som gjør dette til et mesterverk.

«The Thin Red Line» er et grandiost prosjekt. Filmen er nesten tre timer lang, noe som ifølge ryktene bare er halvparten av den første originalversjonen. Det ble skutt over 300.000 meter med film på nesten 130 opptaksdager. Malick brukte også i overkant lang tid på å bestemme seg for om han skulle lage denne filmen, og det gikk 20 år mellom «Days of Heaven» (1978) og «The Thin Red Line». En imponerende rekke stjerner finnes på rollelista og i tillegg er blant andre Gary Oldman, Bill Pullman, Viggo Mortensen og Mickey Rourke klippet vekk i den ferdige filmen.

Jeg anbefaler alle å ta turen til denne visningen, selv blir jeg aldri ferdig med krigen på film og her har dere min topp fem-liste:

1. «The Thin Red Line» (Terrence Malick), 1998

2. «Go and See» (Elem Klimov), 1985

3. «Underground» (Emir Kusturica), 1995

4. «Stalingrad» (Joseph Vilsmaier), 1993

5. «Big Red One» (Samuel Fuller), 1980

Rune Denstad Langlo

filmregissør