Blir aldri trøtte

Samuel L. Jackson er en en skuespiller med stor utstråling, og en jævel til å prate. Det viste han i «Pulp Fiction». I denne actionfilmen har han fått følge av en annen skuespiller med stor utstråling og snakketøyet i orden, Kevin Spacey. Sammen er de dynamitt. Men blir vi aldri lei heltene?

Det handler altså om Forhandleren, mannen som besitter denne ganske spesielle kombinasjonen av egenskaper: Han kan snakke om hva som helst i timevis med hvem som helst, og han er svært modig.

Samuel L. Jacksons rollefigur i «Forhandleren», Danny Roman, løser stadig nye terrorsituasjoner ved hjelp av disse egenskapene, og blir publikums og medienes yndling. En ekte helt. Men noen av hans kolleger ønsker å ta rotta på ham.

Og når hans beste venn og kollega blir drept, trolig fordi han har startet etterforskning omkring tjueri i millionklassen fra politifolkenes pensjonsfond, er det Danny som får skylda for drapet og tjueriene.
For å skjære gjennom møkka og løse floken går Danny rett inn til sjefen for den gruppa som skal etterforske politifolks lyssky virksomhet, og tar han og flere andre på kontoret som gisler.

Dermed starter Danny en gisselsituasjon av den typen som han selv er mester i å løse. Det høres dumt ut, det er sant, men slik er historien, som visstnok skal ha et autentisk utgangspunkt.

Chris Sabin (Spacey) er mannen som Danny forlanger å få i den rollen han selv pleier å ha. En Forhandler forhandler med en Forhandler. Det viser seg selvfølgelig å være et svært godt valg.

Jackson og Spacey gjør som vanlig solid skuespilleriarbeid i sine roller, i den grad det er rom for karaktertegning i en ganske velgjort, men nokså forutsigbar og tradisjonell actionhistorie, om heltene og deres vanskelige liv.

Og hva har det med oss å gjøre? Ingenting.