ENDRING: 300 amerikanske soldater skal stasjoneres på Værnes. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
ENDRING: 300 amerikanske soldater skal stasjoneres på Værnes. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Sikkerhetspolitikk

Blir avskrekking hovedelement i norsk sikkerhetspolitikk?

Vi har for lengst fjernet de tidligere vedtatte begrensningene på alliert øvelsesvirksomhet i Norge.

Meninger
TIDLIGERE AMBASSADØR: Mette Kongshem.
TIDLIGERE AMBASSADØR: Mette Kongshem. Vis mer

På spørsmål fra KrF om hvorfor det i Langtidsplanen er foretatt en tydelig endring i den sikkerhetspolitiske doktrinen, svarer regjeringen, ifølge Dagblad-kommentator John Olav Egeland, at det bl.a. er «behov for å bringe avskrekkingsaspektet tydeligere fram i tråd med den sikkerhetspolitiske utvikling.»

Tydeliggjøring av avskrekkingsaspektet på vestlig side kom klart fram allerede i pressemeldingen fra Nato-toppmøtet i Warszawa i juli i år, og i samtidige uttalelser fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, der det het at Nato skal styrke sin avskrekkings- og forsvarsstilling.

Avskrekkingen gjelder selvsagt Russland, vårt naboland. Men Russland utgjør jo ikke noen trussel mot Norge, ifølge våre militære ledere. Heller ikke mot Nato. Så hvorfor denne retorikken og avskrekkingen fra norsk og vestlig side?

Noe forundret leser man da Aftenpostens leder 29. oktober om «USA-soldater til Værnes». Der heter det at «det er avgjørende at balansen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk opprettholdes», og at det er «regjeringens ansvar at prøveordningen på Værnes ikke blir et politisk signal om en ensidig tyngdeforskyvning i retning avskrekking på bekostning av beroligelse. En slik forskyvning vil ikke være i Norges interesse.»

Men denne forskyvingen er allerede norsk politikk! Regjeringen snakker ikke lenger om beroligelse. Balansen er forlatt.

Det var en gang Norge hadde erfarne og ansvarlige politikere som maktet å balansere vårt medlemskap i Nato og vårt forhold til USA med et godt og konstruktivt forhold til vårt store naboland. Dette var politikere som forsto å balansere de ulike hensyn et lite land må ta, samtidig som de førte en selvstendig utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Dette er nå historie. Vi har for lengst fjernet de tidligere vedtatte begrensningene på alliert øvelsesvirksomhet i Norge.

Nå har regjeringen med de 330 amerikanske spesialsoldatene som skal «sirkulere» permanent på Værnes begynt å uthule norsk basepolitikk. I NRKs «Debatten» torsdag 27. oktober hevdet forsvarsministeren at soldatene skal stå under norsk ledelse. Dagen etter leser vi i Klassekampen at soldatene bringer egen amerikansk ledelse!

Basepolitikken var klok realpolitikk. I dagens situasjon, med høy konfrontasjon og kraftig anti-russisk retorikk, er det viktigere enn noen gang å holde fast ved våre selvpålagte begrensninger som har tjent oss godt i over 60 år.

Vi har fått et skjebnefellesskap med USAs strategiske interesser. Motytelsen er en høyst usikker sikkerhetsgaranti. Denne politikken har involvert oss i internasjonale konflikter og krig i et Midtøsten i brann, uten konstitusjonell eller folkelig forankring. Syria var det siste. Landet er blitt en arena for lokale og globale makters geopolitiske stedfortrederkrig. Der har Norge ikke noe å gjøre.

Det er full forvirring om hva slags forsvar vi skal ha og hvem eller hva vi egentlig skal forsvare oss mot. Da velger vi å satse på avskrekking, på kapasiteter som tjener USAs interesser, høyteknologiske kapasiteter som vil kunne ramme mål i Russland. Vi legger vår skjebne i Natos hender og støter Russland fra oss.

Det er ikke i Norges nasjonale interesse.