Debatt: Digitalt dop

Blir barn smartere av et nettbrett?

Norske skoler investerer milliardbeløp i Ipad-er, uten noe forskning å vise til. Er skjermene et nytt opium for folket? I tilfelle, når ble opium ansett som en ingrediens i god utdanning?

OPIUM?: Sammenlikningen med nettbrett som vår tids opium for folket, er ikke urimelig. Det er vist at apper og spill som gir belønning i form av stjerner, hjerter, poengsummer eller lydsignaler, er avhengighetsskapende, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
OPIUM?: Sammenlikningen med nettbrett som vår tids opium for folket, er ikke urimelig. Det er vist at apper og spill som gir belønning i form av stjerner, hjerter, poengsummer eller lydsignaler, er avhengighetsskapende, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Høsten 2018 deltok jeg på et styremøte i en av Oslo-skolene. I en oppdateringssak om skolens økonomi fikk jeg øynene opp (fra skjermen): Skolens administrasjon ville benytte gjenværende budsjettmidler slik at alle førsteklassinger kunne få hver sin iPad. Da jeg spurte om dette hjelpemiddelet hadde noen dokumentert læringseffekt, var svaret fra administrasjonen unnvikende, men det skulle i alle fall utjevne forskjeller i digital kompetanse.

Denne utviklingen skjer i hele Norge: Harstad Tidende meldte i april at kommunen vil kjøpe inn nettbrett til alle elever på småtrinnet. Deler av innkjøpet skulle finansieres ved å fjerne to lærerstillinger. Digital kompetanse er viktig.

Kristian R. Andersen
Kristian R. Andersen Vis mer

Nylig uttalte Kunnskapsdepartementets statssekretær Rikke Høistad Sjøberg til NRK at det ikke er nok grunnlag for å si hvilke uheldige konsekvenser nettbrett i skolen kan gi barn: «Jeg er helt enig i at vi trenger mer kunnskap om dette, men jeg er også opptatt av at elevene henger med i den digitale utviklingen», sa Sjøberg.

Argumentet om å sørge for at alle «henger med i den digitale utviklingen», må nyanseres. Et slik argument blir brukt for at ikke bare barn som vokser opp i hjem med solid økonomi, får tilgang på nettbrett. Mange regner nettbrett som en inngangsport for å henge med i den digitale utviklingen. Imidlertid er det ikke så enkelt.

En studie gjennomført blant elever i USA, omtalt av New York Times i oktober 2018, viste at ungdom i familier med høyere inntekt brukte 5 timer og 42 minutter foran ulike skjermer hver dag. Tallet for ungdom i lavinntektsfamilier? 8 timer og 7 minutter. Skjermtida var altså over 40 prosent høyere blant ungdom i familier med svakere økonomi.

Er det grunn til å frykte at ressurssterke foreldre i USA vil hindre barna deres å følge med i den digitale utviklingen? Neppe.

Flere privatskoler i USA forbyr nå skjermbruk i undervisningshverdagen, mens enkelte offentlige skoler reklamerer med iPad til alle. Er skjermene et nytt opium for folket? I tilfelle, når ble opium ansett som en ingrediens i god utdanning?

Digitale verktøy er spennende. Likevel må vi vite om verktøyene virker før de kjøpes inn i store kvanta til skoler over hele landet. Hvor godt fungerer et aktuelt hjelpemiddel sammenliknet med andre tiltak? Slike kost-/nyttevurderinger bør alltid være grunnlaget for beslutninger som berører hele samfunnet.

I den norske, offentlige grunnskolen er det for øyeblikket drøyt 600.000 elever. Anta at et nettbrett koster om lag 3000 kroner – iPad er foretrukket av mange skoler. Dersom alle elevene skal ha nettbrett, vil det koste staten 1,8 milliarder kroner. Gitt levetida til digitale produkter, vil denne kostnaden komme minst hvert fjerde år. Altså kan det forventes å koste minst en halv milliard kroner per år for å holde nettbrettparken i grunnskolen ved like, og dette er svært forsiktige estimater.

Et alternativ til å innføre nettbrett, er å benytte midlene på høyere lærertetthet: Basert på regjeringens tall og estimatet over – vil nettbrettkostnadene kunne finansiere over 800 flere lærere. Kan høyere lærertetthet gi bedre tilpasset opplæring enn et nettbrett? I lys av nettbrettets svært enkle algoritmer for å tilpasse oppgaver elevers ferdighetsnivå, er det ingen umulighet.

I april i år kom FN-organisasjonen for helse (WHO) med oppdaterte anbefalinger om blant annet barn og skjermbruk. Mindre fysisk aktivitet for barn er ifølge organisasjonen skadelig – begrensning av skjermtid var en av WHOs anbefalinger. I sum virker det som innføringen av nettbrett i grunnskolen er en forhastet og lite gjennomtenkt strategi.

Sammenlikningen med nettbrett som vår tids opium for folket, er ikke urimelig. Det er vist at apper og spill som gir belønning i form av suksessindikatorer – eksempelvis stjerner, hjerter, poengsummer og lydsignaler – er avhengighetsskapende.

I seg selv kan dette være positivt i en læringssammenheng: En matematikk- eller gloseapp på et nettbrett kan dermed få en elev til å bruke mer tid på oppgaver som i en oppgavebok rask vil bli opplevd som kjedelige. Med rask tilbakemelding, lysende symboler og lyd – kan belønningen for slitet gi økt innsats. Det er også en styrke at appene tilpasser nivået på oppgavene til den enkelte eleven.

Problemet er at i en læringssammenheng kan ikke alt presenteres enkelt, eller belønnes raskt. Det tar tid å lære seg enkelte matematiske sammenhenger, og enkelte språklige regler kan ikke testes ut med en app. Menaikhmos, gresk matematiker og læreren til Aleksander den store, skal ha uttrykt: «Det finnes ingen kongevei til matematikken». I enkelte fag finnes det rett og slett ikke snarveier, bare hardt arbeid. Den sannheten er verdt å huske, også for et land som er ruset på inntekter fra oljeeksport.

Det digitale dopet som nettbrettet i undervisningen representerer – kan virke fordummende. Elever som ikke har ressurssterke foreldre, vil ikke bli trent i å løse oppgaver som vanskelig kan programmeres i en app. Her går det digitale klasseskillet: Ikke mellom dem som har råd og dem som ikke har råd til nettbrett, men hvem som klarer å tenke fritt, analogt og med utholdende konsentrasjon uten hjelp av blinkende symboler og lydsignaler.

Beslutninger som både rammer offentlige budsjetter og en oppvoksende generasjon må være begrunnet med fakta, ikke synsing med uklare motiver.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.