IDEER: For snart to år siden sto en gjeng svensker på en liten scene innerst i det minste teltet til Øyafestivalen i Oslo. Akkurat det er ikke så uvanlig, svenskene er flinke til å rocke på norske festivalscener, men Ghost er ikke som andre band.

Få av oss — fans og journalister — vet hvordan de ser ut, for de kler seg som mørkemannens egne kardinaler, sminker seg som månedsgamle lik, og vugger rundt sakte rundt på scenen med røkelse og munkekapper. Alt dette mens vokalist Papa Emeritus synger messende tekstlinjer som «Lucifer / We are here / for your praise / evil one».

Etter et første visuelt møte med Ghost tror de fleste at dette er beinhard, iskald skandinavisk black metal, men nei, da. Ghost låter mer som Blue Öyster Cült eller Black Sabbath, og går ikke av veien for å spille inn nynnbare coverversjoner av ABBA eller The Beatles.

Ble du nysgjerrig nå? I så tilfelle er du ikke den første, for siden debuten i 2010 har Ghost ledet an en bølge som har rullet inn over rock- og metalverden, og bandnavn som Year Of The Goat, The Devil´s Blood og Devil sier litt om tematikk og estetikk. Lars Ulrich fra Metallica og Phil Anselmo er uttalte Ghost-fans, og den alltid tilstedeværende Dave Grohl fra Nirvana og Foo Fighters stilte velvillig opp som gjestetrommis da svenskene spilte inn sin versjon av ABBA-låten «I´m A Marionette» i fjor.