Blir det for glatt og perfekt?

Digitale spesialeffekter gir regissører total makt.

||| Om du var på kino i romjula, er sjansene store for at du så James Camerons nyeste verk, Avatar. Storfilmen er overalt om dagen, og det florerer talløse «making of»-filmer og intervjuer hvor det skrytes av alt det tekniske fiksfakseriet som har gjort filmen mulig.

Absolutt alt, bortsett fra skuespillerne og noen svært få kulisser, skapes på datamaskiner. Årsaken er i følge Cameron at han ønsker kreativ frihet å skape en helt ny verden for seeren. En prisverdig ambisjon, og i følge mange kritikere har han langt på vei lykkes. Likevel, det er fristende å mistenke at valget om å skyte digitalt handlet vel så mye om en regissør som har blitt kontrollfrik.

Fantastiske verktøyEnhver som har hatt en idé om en film og forsøkt å bringe den til lerretet, det være seg et enkelt lite karakterdrama eller en oppblåst og effekttung actionfilm, vil på et eller annet tidspunkt forbanne mangelen på kontroll over det som skjer.

Man kan planlegge en tagning i flere år, avtale utsnittet på millimeteren med kameramannen, coache skuespillerne og be om akkurat DET ansiktsuttrykket DER og så plukker du opp pistolen på DEN måten og KUTT! Og likevel, selv om alle involverte gjør alt riktig er det gjerne ikke det samme som det en frustrert regissør har sett for seg.

Men etter som årene har gått, har mulighetene for hvordan man lager film utviklet seg. 3d-effekter nærmer seg det fotorealistiske, og selv om man fortsatt må slite med skuespillere som på død og liv skal tolke rollen på «sin måte» kan man i hvert fall designe miljøene rundt dem ned til minste detalj.

Man kan ta kontroll over digre panoramaer og se halsbrekkende kameraføringer fly grasiøst forbi, se umulige skapninger komme til live og dø spektakulært. De nye filmverktøyene er fantastiske når de brukes riktig, men samtidig er det lett å ta overdose.

Grønnere eng?Dette viste George Lucas med all mulig tydelighet da han filmet den nye Star Wars-trilogien i sin helhet med greenscreen og digitale kulisser. Lucas ga samme grunn som Cameron gir nå: Teknologien var endelig blitt bra nok til å yte hans visjon rettferdighet. Streit nok, men man måtte jo stusse når han insisterte på at noe så enkelt som en stor grønn eng i en kampscene måtte være dataskapt, til tross for at det fantes ørten virkelige grønne enger rundt om kring på planeten som ville fungert helt fint til formålet.

DAGBLADET FREDAG: Denne artikkelen står på trykk i dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Vis mer

Faktisk kunne de fungert bedre. Bare spør Peter Jackson, som filmet Ringenes Herre-trilogien på New Zealand.

Det er et paradoks at filmene Lucas hadde laget tidligere, da han kannibaliserte byggesett for å bygge sin dødsstjerne og reiste til Norge for å filme isplaneten Hoth, på et vis ser mer troverdige ut. Chewbacca var bare en høy fyr i en pelsdrakt, men han er likevel hundre ganger mer realistisk enn dataanimerte og forhatte Jar Jar Binks. Verdenene har ikke den glatte 3d-finishen de fikk i den nye trilogien, de ser ut som noen lever der i stedet for å nettopp ha blitt bygget. De har sjel. Var det trangen til å kontrollere hvert gresstrå som gjorde at Lucas mistet gangsynet og Star Wars ble sjelløst?

Som S1moneEller var det bare at teknologien ikke egentlig var så klar som Lucas trodde? Med Avatar har Cameron tross alt gått enda lenger, blant annet ved å fange skuespillerenes ansiktsuttrykk og så 3d-animere dem, slik at man får hundrevis av smurfeblå Jar Jar-karakterer. Likevel jubles det i kinosalene.

Betyr dette at Avatar har funnet sjelen i effektjungelen? Vil grønne Pandora være like minneverdig som Hoth er, 30 år senere?

I mellomtiden er det nesten så man frykter at det endelig skal tippe over for Lucas og Cameron.

Kanskje venter de egentlig bare på å bli som Al Pacinos karakter i S1MONE. Filmen tematiserte kontrolltrangen i form av en regissør (Pacino) som går lei av vrange primadonna-skuespillere og får bygget en superdatamaskin som frembringer en fotorealistisk skuespillerinne, en som spiller ut scener nøyaktig som foreskrevet og gjør alt hun blir bedt om uten å mukke. Perfekt, men uten sjel.