Debatt: Klima

Blir det norsk karbonfangst

Karbonfangst er rimeligere enn elbilsatsingen og sammenliknbar med elfergesatsingen, men risikerer likevel å bli avvist som for dyr.

EUROPEISK SATSING: Det norske prosjektet vil dra i gang en bred europeisk satsing på karbonfangst, noe DNV GL mener er avgjørende for å få kostnadene ned, slik store volumer har dradd ned kostnadene på solenergi, vindenergi, batterier og elbiler, skriver innsender. Foto: NTB Scanpix
EUROPEISK SATSING: Det norske prosjektet vil dra i gang en bred europeisk satsing på karbonfangst, noe DNV GL mener er avgjørende for å få kostnadene ned, slik store volumer har dradd ned kostnadene på solenergi, vindenergi, batterier og elbiler, skriver innsender. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Denne uka har det vært høynivåmøte mellom EU og Norge om karbonfangst og -lagring, med besøk fra EUs klimakommissær Cañete. I den anledning har både Norges regjering og EU bekreftet at de mener alvor med å realisere karbonfangst og lagring.

Heikki Eidsvoll Holmås
Heikki Eidsvoll Holmås Vis mer

Ingen europeiske karbonfangst-prosjekter ligger så nær realisering som Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt på Klemetsrud i Oslo, Norcems fangstanlegg på sementfabrikken i Brevik og Equinor, Shell og Total sitt lageranlegg i Nordsjøen.

Statsministeren slår imidlertid fast at prosjektet koster «mye penger», og må konkurrere mot samferdsel, forsvar, sykehus og utdanning. Den største utfordringen for det norske karbonfangst og -lagringsprosjektet er derfor trolig ikke av teknisk art, men å komme helskinnet gjennom regjeringens budsjettprosess for 2021.

Skal prosjektet overleve budsjettprosessen, må regjeringen finne en finansieringsmodell som får fram at kostnaden ved å utvikle karbonfangst og lagringsteknologien, slett ikke er høy per tonn fanget CO2, men sammenliknbart og lavere enn mye annen klimateknologiutvikling som Norge aktivt støtter.

Et anslag er at de statlige kostnadene per tonn CO2 i teknologiutviklingsprosjektet, kan være rundt 2000 kr/per tonn CO2 for de 8 millioner tonn som kan fanges på ti år. Dette er på samme nivå som kostnaden ved elfergesatsingen og langt lavere enn hva elbilsatsingen til nå har kostet per tonn CO2. Det er verdt å merke seg at både elbilsatsingen og el- og hydrogenfergesatsingen, begge regnes som internasjonale suksesshistorier.

Kostnadene per tonn CO2 er dessuten godt innenfor kostnadsrammen for CO2-reduksjoner som Klimapanelet mener må til for å nå klimaavtalen i Paris’ mål om å unngå global oppvarming på mer enn 1,5 grader.

Høynivåmøtet i Oslo har i tillegg vist hvor sterkt ønsket fra sentrale europeiske industriaktører er, for å få på plass et lager i Nordsjøen. Sveriges største raffineriselskap, Preem, omtaler det som helt selvfølgelig at de skal ta i bruk CCS, men er avhengig av det norske lageret i Nordsjøen for å komme i gang. Det samme sier en serie av til sammen 15 industriaktører som Equinor samarbeider med.

Det at Equinor, Shell og Total sitt lager er åpent for å ta imot CO2 fra andre industriaktører er nemlig unikt, og gjør at norsk og europeisk industri kan begynne eksperimentering med CO2-fangst uten å være nødt til å ta dyre investeringer med eget lager.

Det norske karbonfangstprosjektet vil dermed dra i gang en bred europeisk satsing på karbonfangst, noe DNV GL i en rapport mener er avgjørende for å få kostnadene på karbonfangst ned, slik store volumer har dradd ned kostnadene på solenergi, vindenergi, batterier og elbiler.

Hvorfor er så finansiering en utfordring? Fordi det så langt ser ut som om regjeringen legger opp til at hele støtten til investering skal belastes staten i den korte investeringsperioden. For alle tre fangst- og lagringsanleggene kan det være snakk om inntil 3 milliarder i året i fire år, hvor staten skal ta brorparten av kostnadene. Det er derfor statsministeren sier det norske karbonfangstprosjektet er «mye penger».

Dette kan imidlertid adresseres på to måter – Både ved at staten fordeler kostnadene på investeringen over hele prosjektets levetid og ved å la sluttbruker betale noe av kostnaden for et mer klimavennlig produkt.

- BEKYMRINGSFULLT: Aldri før har det smeltet så mye is på Grønland. Reporter: Emilie Rydning Vis mer

Å finne en måte å fordele statens kostnader over hele prosjektets levetid handler først og fremst om viljen til å finne en løsning fra statens side. Det gjøres nemlig for store bompengeprosjekter, ved ferjeanbud og for investering i statlige sykehus og undervisningsbygg.

Betaling for karbonfangst av brukerne av sement og avfall ble behørig belyst i en Multiconsult-rapport i vår, på oppdrag fra næringslivets parter i NHO og LO. Der finner vi at det lar seg godt gjøre å la sluttbruker betale hele eller deler regningen gjennom regulering fra statens side, på lik linje med elsertifikater og pålegg om innblanding av biodrivstoff. I tillegg kan det offentlige bruke sin innkjøpsmakt. Rapporten viser også at kostnadene for sluttbruker ikke er avskrekkende.

Erkjennelsen er derfor at de norske karbonfangstprosjektene er nødvendige, har en sammenliknbar kostnad med annen klimateknologiutvikling, kan utløse bred europeisk karbonfangst og bidra til å få ned kostnadene for en helt nødvendig klimateknologi.

Det forutsetter imidlertid klok og langsiktig tenkning fra regjeringens side rundt hvordan norsk karbonfangst skal finansieres. Ellers kan et rimelig teknologiutviklingsprosjekt, bli forkastet fordi det oppfattes å være for dyrt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.