Blir i skyggen

«Keiserens skygge» er god underholdning, men har lite rom for ettertanke.

Filmen forteller historien om Kinas første keiser, Ying Zheng, som vel 200 år f.Kr. ville samle Kina til ett rike. «Keiserens skygge» begynner med at den kommende keiseren blir reddet fra den visse død av en jevnaldrende gutt, Gao Jianli. Så gjør filmen et sprang på noenogtjue år, Ying Zheng har blitt en mektig konge, Gao Jianli en dyktig musiker. Kongen ønsker å ansette Gao Jianli som hoffkomponist, han skal skrive selve nasjonalhymnen for det nye, store Kina. Gao nekter, setter i gang en sultestreik, men blir overbevist om at livet er verd å leve av kongens lamme og intrigeglade datter. Forbudt kjærlighet, og et samleie så sterkt at jorda bever og den lamme kan gå igjen, følger. Og massevis av intriger fram og tilbake.

I sin streben etter å være vestlig i formen, har manusforfatter Lu Wei («Adjø, min konkubine») og regissør Xiaowen laget en film som i bunn og grunn er et vaskeekte melodrama, bare et par hakk fra den moderne såpeoperaen. Men, for all del; underholdende blir det. Og lerretet fylles av store ting - i bokstavelig og overført betydning. Massescenene, kostymene, scenografien og fotograferingen er flott. Men noen stor kunstnerisk opplevelse er dette ikke. «Keiserens skygge» er først og fremst et stykke god underholdning, en blanding av dramatisk kostymedrama og røverhistorie uten særlig rom for ettertanke.