KRITISK: Harald Stabell mener juryordningen «truer rettssikkerheten».
KRITISK: Harald Stabell mener juryordningen «truer rettssikkerheten».Vis mer

Blir juryen verre og verre?

Mener Stabell for alvor at vi ville fått frifinnelse i Liland-saken og Moen-saken hvis fagdommerne hadde vært med?

Debattinnlegg

Advokat Harald Stabell gikk løs på juryordningen i Dagbladet 27. august. Han hevder at den «truer rettssikkerheten». Argumentene er ikke overbevisende. Tonen slås an når Stabell skriver at hovedbegrunnelsen er den «økende rettssikkerhetsfaren». Juryen blir med andre ord verre og verre?

Et underlig argument er også at i de mest alvorlige justismordsakene i Norge var det juryen som svarte ja. Alternativet til jury er som kjent meddomsrett. Mener Stabell for alvor at vi ville fått frifinnelse i Liland-saken og Moen-saken hvis fagdommerne hadde vært med? Hva bygger det i så fall på? Juryen sa heldigvis nei i Bjugn-saken. På bakgrunn av lagmannens rettsbelæring er det en betydelig mulighet for at en meddomsrett ville sagt ja, men det vet vi jo ikke sikkert.

Det er svakheter ved juryordningen, blant annet at det ikke er løpende kommunikasjon mellom fagdommere og jurymedlemmene om spørsmål som gjelder jussen. Men de aller fleste jurysakene gjelder faktum: Var det Liland? Var det Moen? For å svare «ja» på det skal man være sikker ut over enhver rimelig tvil. Det er et strengt krav. Og her er det avgjørende argumentet for juryen, som advokat Frode Sulland gjorde rede for i sin kronikk, at det er større sannsynlighet for at kravet til sikre bevis for skyld holdes tilstrekkelig høyt når lekdommerne avgjør dette alene.

Det er en fare for at juridiske dommere, som er vant til at tiltalte er skyldig, det er jo han eller hun som regel, legger lista lavere. Dette er en forklaring på det faktum at i mange saker domfeller tingretten, med fagdommer, mens juryen frifinner. Og et direkte uttrykk for dette er at cirka tre fjerdedeler av de tilfellene der fagdommerne setter juryens kjennelse til side, er saker der juryen svarer «nei». Fagdommerne mener altså at det er klart at bevisene holder, mens juryen mente de ikke holdt. Og ved den nye behandlingen i meddomsrett blir det i de aller fleste tilfellene domfellelse.

Her er det ikke snakk om at det vil bli noen urimelig påvirkning fra fagdommernes side i meddomsrett, men det faktum at risikoen er stor for at mange meddommere vil føle seg tryggest ved å ta samme standpunkt som fagdommeren.

Stabell gjør et poeng av at de fleste straffesaker avgjøres av meddomsrett. Det det gjelder nå, er å beholde juryen, utvidet bruk av den er for tiden ikke aktuelt. Men ja, det kan være grunn til bekymring over om beviskravet holdes tilstrekkelig høyt i mange straffesaker i dag. Som en forsvarerkollega av Stabell sa for en tid siden: «Jeg blir sliten av gang på gang å oppleve at min klient blir dømt på 70 prosent sannsynlighet.»

Stabell bruker Lars Jonas Nygard som vitenskapelig sannhetsvitne for sitt syn. Her er det nok å vise til NOUen «Når sant skal skrives» fra 2011, der jurysystemet er grundig vurdert og halve utvalget ville beholde juryen med noen forslag til forbedringer. Om Nygards avhandling skrev utvalget at «selv om Nygard … umiddelbart kan se ut til å gi sterke argumenter mot juryen, er det .. så mange svakheter ved studien at det er vanskelig å se at Nygard har empirisk dekning for [sine] … konklusjoner. De andre sosiologiske studiene trekker også i andre retninger.»

Ja, juryen bør begrunne sin avgjørelse. Det finnes flere gode forslag til hvordan det kan gjøres. De som vil avskaffe juryen på grunn av begrunnelsesproblemet, bør tenke seg om på nytt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook