Blir kvalm av ventetida

Erik Fosnes Hansens siste roman er litt sånn som det ser ut inne i hodet hans. Passe kaotisk.

SURREALISTEN: Den nye romanen til Erik Fosnes Hansen kom svevende i en drøm. Selvfølgelig har han brukt venner og familie som modeller. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SURREALISTEN: Den nye romanen til Erik Fosnes Hansen kom svevende i en drøm. Selvfølgelig har han brukt venner og familie som modeller. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert

Kjære leser, her er en liten smakebit på hva du kan vente deg når du dykker inn i Erik Fosnes Hansens nyeste univers: En katt som forutser urovekkende hendelser, en hund som ikke er den hunden katta tror den er, to gullmakere og en dobbeltspion, en gutt som bare er slem, og søsteren hans som er infisert av en dødelig mikrobe. En dæsj makaber død og gyllen magi, i en by utenfor tida.

- Det foregår i det landet som heter «Det var en gang», sier Erik Fosnes Hansen (55).

- Alle romaner foregår der.

Han har vist vei forbi kommoden i gangen der «Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin» ligger i en liten bunke sammen Erika Fatlands «Høyt - en reise i Himalaya» - de to er gift - og inn i den nymalte okergule stua, der tre malerier av Håkon Gullvåg pryder veggene, ett av dem er lånt.

- Det er en thriller, en slags krim, surrealistisk, en fabel, nei, det er vanskelig å sjangerbestemme, men jeg hadde det moro. Erika har aldri sett meg så glad under en skriveprosess før.

Svevende gullmaker

Det begynte med en drøm. Erik Fosnes Hansen lå og sov i Ingmar Bergmans hus på Fårö, der han var sammen med Fatland, som hadde fått et skrivestipend. Fosnes Hansen var i gang med en roman - hva den handlet om vil han ikke si, men da en gullmaker svevde over en landevei i Tyskland i drømmen hans, ble den lagt på hylla.

- Alle forfattere har ei notisblokk ved siden av senga. Har du hørt historien om manusforfatteren i Hollywood? Han våknet midt på natta og skjønte at han hadde drømt tidenes idé, dette kom til å bli en storfilm, Oscar for beste manus, så han noterte noen stikkord og sovnet. Neste morgen husket han ikke drømmen, men visste den ville komme tilbake da han så stikkordene han hadde rablet ned. Han tok fram notisblokka, og der sto det: «boy meets girl.»

Forfatteren ler hjertelig. Heldigvis sto det så mye i hans egen notatblokk at han lett fylte de to første kapitlene. Resten av romanen levde sitt eget liv.

- Veldig befriende. Den lot seg ikke styre. Den ble litt sånn som det ser ut inne i hodet mitt, der tumler det rundt en mengde temaer samtidig.

Uvirkelighetslitteratur

Erik Fosnes Hansen er en mann som ikke plager bokhøsten årlig. I 1985 debuterte han med «Falketårnet», tjue år gammel. Det litterære gjennombruddet fikk han i 1990, med «Salme ved reisens slutt». Nå, 35 år etter debuten, er han klar med sin sjette roman med tittelen «Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin».

- Du kan kalle den uvirkelighetslitteratur. Ikke veldig representert i norsk romankunst, der sosialrealismen for tida står sterkt. Dette er en diktet virkelighet, det er forresten alle bøker.

SJARMØREN: - Dette er Indiana Jones-kontoret, sier Fosnes Hansen om konas kontor. Hunden Sjampus var det også kona som fikk i hus. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SJARMØREN: - Dette er Indiana Jones-kontoret, sier Fosnes Hansen om konas kontor. Hunden Sjampus var det også kona som fikk i hus. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Han er opptatt av at skjønnlitteraturen til alle tider har vært full av virkelige modeller og gjengivelser av hendelser fra virkeligheten.

- Jeg skjønner ikke at folk blir provosert av romaner, mange har visst helt mistet evnen til å tenke mer enn én tanke samtidig. Det blir fullt krenkorama når noen mener seg gjenkjent, men romanforfattere skaper illusjoner, ikke virkelighet.

Han gir en kjapp innføring i den østerrikske forfatteren Christoph Ransmayr.

- «Ingen har hittil druknet i ordet ‘sjø’», sa han, og det har han rett i. Også jeg har selvsagt brukt venner og familie i mine romaner, det er helt nødvendig for en forfatter, men jeg tror ikke de klarer å kjenne seg igjen siden jeg skriver om fjerne steder og tider. Uansett er de modeller og ikke portretter. Akkurat som det maleriet til Gullvåg som henger der på veggen, det er ikke Fosnes Hansen, det bare likner på ham.

Han trekker pusten. Sier han har vært veldig spent på mottakelsen av boka, særlig siden den skiller seg sånn fra den gjengse norske romanen, og han tror ikke på dem som sier de ikke bryr seg om anmeldelser, de har jo betydning for hvordan man kan leve videre.

I skrivende øyeblikk har «Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin» blitt karakterisert som årets gøyeste roman og en helsprø lesefest.

- Det er naturstridig ikke å bli glad hvis noen liker det du har jobbet med i mange år, sier Fosnes Hansen.

Kur mot brakkesjuke

Inn fra sidelinja kommer Erika Fatland og lurer på om Erik har servert kaffe. Det har han glemt, så hun lager den, og Fosnes Hansen tar en kjapp avstikker til sumerisk. På stuebordet ligger ei lærebok i oldtidsspråket, som ble brukt i Mesopotamia flere tusen år før Kristus. Det er ekteparets kveldskos. De er begge langt over gjennomsnittet interessert i språk.

Hunden Sjampus tar en sjarmøretappe i stua, den fikk Fosnes Hansen av kona i 50-årspresang så han ikke skulle bli brakkesjuk når hun var på sine lange reiser. Han var i utgangspunktet motstander av ideen.

- Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte meg uten. Vi lufter hverandre.

De siste åra har Erika Fatland kommet med bøker som «Sovjetistan» og «Grensen», og nå har hun skrevet ferdig den 218 dagers lange reisen i landene Himalaya strekker seg gjennom. Hun har for vane å pakke sekken og forsvinne hjemmefra i uker av gangen, for å oppsøke steder de fleste holder seg unna. Ektemannen har lært at det bare er å stålsette seg. «Gjør det, du, jenta mi», sier han. Og lever med angsten.

- Du blir ikke misunnelig på alle reisene hennes, da?

- Misunnelig? Når hun reiser til steder der det er for mye radioaktivitet eller veggedyr? Absolutt ikke. Hun er født med reisepass, men heldigvis reiser vi også mye sammen.

Det sies at Erik Fosnes Hansen ikke liker transportetapper, men når flyplasser og bagasjebånd og innsjekkinger er unnagjort, er han fornøyd.

- Mye av den siste romanen min er skrevet på øyer, pussig nok - Skottland, Bahamas, Cuba, Færøyene. Vi dro til Polynesia før jul, og planen var å fortsette til Påskeøya, men så kom coronaen, og vi måtte komme oss hjem. Det var ikke så forlokkende å havne i karantene på Anakenastranda, bare i selskap med statuer som stirrer utover Stillehavet.

TENKEPAUSE: Det var her på verandaen at Ari Behn sa de forløsende ordene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TENKEPAUSE: Det var her på verandaen at Ari Behn sa de forløsende ordene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Tigere i bur

I stedet dro de hjem til korrekturlesing og ventetid. Tida fra ei bok er ferdig skrevet, til den når leserne sine. Denne seinsommeren var de to som ventet i toppleiligheten på Frogner.

- Ventetida er fæl, du blir fysisk kvalm, det er som om du har en pigg i magen. Vi gikk rundt og prøvde å bli distrahert. Vi prøvde å vise hverandre omhu, men vi var nok både distré, litt irritable og smått oppfarende. Som tigere i bur. Vi var i samme båt. Eller i samme rederi, på hver vår båt. Hun skal fortelle leseren om virkeligheten, jeg skal forføre leseren med en uvirkelighet.

Hva han nå er i gang med av skrivende prosjekter, vil han ikke si noe om. Bare én gang har han fortalt leserne hva han skal gi dem. Da «Beretninger om beskyttelse» kom i 1998, lovet han en oppfølger. Men den gang ei.

- Det var gøy å skrive den boka, men nummer to ble bare en plikt. Ari Behn og jeg satt på verandaen her og drakk vin ei natt, og det var han som sa det forløsende: «Det er ditt verksted, Erik, du skylder ingen noe.» «Det har han faen meg rett i», tenkte jeg, og tre uker seinere var jeg i gang med «Løvekvinnen».

- Så bind to får vi aldri?

- Jeg utelukker ingenting, sier han og ler.

- Men lover ikke noe, heller.

Erik Fosnes Hansen

Erik Fosnes Hansen
  • Forfatter
  • Født i New York 1965, bor i Oslo
  • Debuterte som 20-åring med «Falketårnet» i 1985
  • Fikk sitt gjennombrudd med romanen «Salme ved reisens slutt» i 1990
  • Oversatt til 36 språk
  • Aktuell med sin sjette roman, «Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin»

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer