Blir man frisk av å spise fisk?

SJØMAT INNEHOLDER

flere av de mest helsefremmende næringsstoffene vi kjenner (ordspråket «frisk som en fisk» er kjent for folk flest) og representerer et naturlig alternativ til en rekke helsekostprodukter/piller. Sjømaten er vår viktigste kilde til de langkjedede flerumettede omega-3 fettsyrene som beskytter mot hjertekarsykdommer, diabetes, flere typer kreft og er viktig for hjerneutvikling og funksjon.Ved å inkludere mer sjømat i kostholdet, inntas derfor viktige næringsstoffer i sin naturlige form samtidig som inntaket av annen mat automatisk blir redusert og dermed skapes et mer balansert kosthold.

Derfor stiller vi oss svært undrende til nordmenns kostholdsvaner og holdning til fisk og annen sjømat. Mens oppdrettsfisken oppfattes av mange som annenrangs mat, blir kosttilskudd som kapsler med fiskefettsyren omega-3 foretrukket i stedet for den ekte varen. Ny forskning viser imidlertid at kroppens opptak av de sunne fettsyrene fra sjømat er langt mer effektiv enn opptaket fra kosttilskudd.

Livsstilssykdommer som fedme, diabetes og stoffskifteendringer rammer i økende grad hele den vestlige verden, og koster samfunnet store summer i økte helseutgifter. Mye tyder på at dette henger sammen med endringer i kostholdet. En fellesnevner er nedgang i inntaket av sjømat, og det er betenkelig at vi i Norge som er en storprodusent av sjømat også ser en nedgang i inntaket av sjømat gjennom 1990-årene i følge rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2001» utgitt av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.

PARADOKSALT NOK

stiger konsumet av omega-3 kapsler i Norge i takt med det synkende inntaket av sjømat. Men kan sjømat likestilles med slike kosttilskudd når det gjelder helsebringende effekter? Helt nye forskningsresultater viser at opptaket av de marine omega-3 fettsyrene fra sjømat er opptil ni ganger mer effektivt sammenlignet med kosttilskudd. I og med at sjømat i tillegg inneholder så mye mer enn omega-3 fettsyrer kan dette forklare hvorfor sjømat har slik positiv effekt på vår helse.Verken piller eller marine oljer vil fullt ut erstatte sjømat, men er selvsagt et godt alternativ til de som av ulike grunner ikke kan spise sjømat. Har man valget, anbefales absolutt sjømat i sin naturlige form. Og da får man jo med den gode smaken i tillegg.

Må man spise fisk hver dag for å oppnå de gunstige helseeffektene? Nei, en rekke nye (og eldre) forskningsresultater viser at dersom man spiser sjømat noen ganger i måneden gir dette en betydelig helsegevinst sammenliknet med dem som sjelden eller aldri spiser sjømat. I denne sammenheng er det viktig å nevne at også sjømat i form av pålegg, som for eksempel sardiner, makrell på boks og røkelaks er en god måte å øke sjømatinntaket på.

Nordmenn spiser altså mindre og mindre sjømat. Dette til tross for at norsk sjømat både er trygg og sunn, og holdes under oppsikt av omfattende kontroll og forskningsaktivitet. Dette er kanskje noe ikke alle vet?

En forsker ved NIFES ble forleden ringt opp av en svært bekymret mann som lurte på om han hadde fått i seg oppdrettsfisk - og om dette var farlig. Forskeren kunne berolige mannen med at han knapt kunne få i seg tryggere og sunnere mat. Hvorfor tror nordmenn at oppdrettsfisk er farlig, når forskning og overvåkningsresultater viser at den er både sunn og trygg å spise?

OPPDRETT ER EN

kontrollert næring. Dagene er talte da norsk oppdrett hadde et stort forbruk av antibiotika. Omfattende bruk av vaksinering og bedre hygiene i oppdrettsanlegg har medført en eventyrlig reduksjon i antibiotikabruken. I hele fjor brukte industrien ca. ett tonn antibiotika som er to prosent av det som ble brukt i 1987, samtidig som det ble produsert ti ganger mer fisk. Norge har et omfattende system for å sikre at minst mulig antibiotika brukes og at det ikke finnes ulovlige rester av slike midler i oppdrettsfisk som vi spiser. Prøver av oppdrettsfisk, til konsum, fra anlegg langs hele kysten har siden 1989 årlig blitt analysert for antibiotika av NIFES. De følsomme analysene har ennå ikke funnet en eneste positiv prøve blant de titalls tusen prøvene som har blitt sjekket.

Det er en forutsetning at fisken vi spiser er trygg. I de siste årene har det vært økt fokus på matvaretrygghet, blant annet på grunn av kugalskap og dioksinskandalen (hvor kyllingfôr varforurenset). Det finnes grenseverdier for en rekke uønskede stoffer i både dyrefôr og mat, blant annet kvikksølv og dioksiner. Fiskefôr, oppdrettsfisk, villfisk og skjell overvåkes nøye ved NIFES gjennom årlige program med prøvetaking, og det blir ført kontroll med både ferske og prosesserte matvarer. Analysene omfatter innholdet av fremmedstoffer, skadelige mikrober og parasitter. Fremmedstoffene inkluderer ca. 40 forskjellige metaller og en rekke klorerte organiske miljøgifter som PCB og DDT.Det drives også utstrakt forskning på betydningen av disse stoffene både for fisk og menneskehelse. I denne sammenheng er kunnskap om kjemisk form og giftighet svært viktig. Den gode nyheten er at kontrollapparatet svært sjelden finner sjømat med innhold av skadelige stoffer over de vedtatte grenseverdiene. Et eksempel er radioaktiv forurensning der overvåkning viser at mengden radioaktivitet er forsvinnende liten og ikke representerer noen helserisiko. Dette betyr ikke at man kan ha en avslappet holdning til matvaretrygghet, og det er viktig å følge grundig med fordi det stadig blir fokusert på nye stoffer.

PÅ SAMME MÅTE

som oss «blir fisken hva den spiser». I motsetning til villfisk som spiser det den finner i havet kan oppdrettet fisk gjennom fôret skreddersys med henblikk på positiv ernæringssammensetning og mot minimalt innhold av fremmedstoffer. Man kan derfor øke innholdet av gunstige fettsyrer, vitaminer og mineraler, og få lavere innhold av uønskede stoffer. På bakgrunn av dette kan man trygt likestille oppdrettet fisk med villfisk, begge vil være viktige bidragsytere for å oppnå et mer balansert kosthold og derved økt helsegevinst.

Sjømat egner seg godt som råvarer både til hverdagsretter og som festmat. Når man kommer sliten og sulten hjem fra jobben kan det raskt bli middag med sjømat på menyen (Gode tips er å finne på http://www.godfisk.no/). De som foretrekker gourmetvarianter kan jo la seg inspirere av Charles Tjessem som brukte norsk oppdrettsørret til sin vinnermeny under verdensmesterskap i kokkekunst, Bocuse d,Or 2003. På grunn av sjømatens allsidighet finnes det noe for enhver smak og kokkeleringsferdighet. Sjømat er for alle.