Blir man frisk av kunst?

Oslos beste hotell? Paradoksalt nok er det Radiumhospitalet jeg tenker på. Nå får det en konkurrent: Det nye Rikshospitalet.

Det nye storsykehuset er vakkert og omtenksomt utformet av konkurransevinnerne Medplan Arkitekter i nærkontakt med naturskjønne omgivelser, og i nydelig samspill med kunst inne og ute.

I går ble kunst for 15 millioner kroner avduket, kunst som skal hjelpe oss til å bli friske.

Ingen ønsker seg et sykehusopphold. Likevel tenker jeg tilbake på dagene på Radiumhospitalet, sykehuset som bærer angsten i seg, med trygghet. Fordi man møtte omsorg. Til og med konjakk, eller rødvin, ble jeg budt den første kvelden, da jeg skrekkslagen ikke visste hva som ventet. Og man tenkte: Er jeg syk?

  • Om det blir konjakk å få på Rikshospitalet, vet jeg ikke, men omsorg blir det. Synlig nå i rammene rundt oppholdet vårt. For det er oss, pasientene, som først og fremst er prioritert, selv om også de ansatte skal finne rekreasjon i en vakker hage, et kunstverk, lite eller stort. I trærne utenfor, i fontenes stille sildring.

De skal ikke lenger være nødt til å stenge seg inne på et toalett for å få ut gråten som også kommer til dem, når møtet med angst og død blir for vondt. Det har sin pris å være i et omsorgsyrke.

Det har de tenkt på, planleggerne. Og kunstnerne. Som en dem, Lars Elling, sier: Denne gang handler det ikke om å profilere oss selv. For første gang, kanskje, har vi beregnet vårt publikum. For hans del, barna.

Og må jeg innlegges på Rikshospitalet, vil jeg først til barne- og kvinneavdelingen.

  • Jeg vil leke med Finn Halds rampete og inntagende løveunger i fontenen i foajeen og sprute vann som løveungene gjør. Jeg vil opp til spiserommene og ta på kattene i Fam Ekmans lakkerte, fantasilekende tapeter, der det ikke gjør noe om jeg har syltetøy på fingrene. I redselen jeg nok har med meg, vil jeg la meg distrahere av apekattene til Lars Elling, der hodene er laget av gamle Tandberg-båndopptakere. Jeg vil snike meg til å dra i pelsete haler, før jeg kanskje hopper paradis i Willibald Storns golvdekorasjoner.

Jeg vil lese en av mine yndlingsbøker, Lars Ellings «To og to» om den ensomme pungnesebjørnen. Hele boka finnes i billedform med tekst på veggene.

Eller, hvis jeg er frisk nok, løpe ut i parken til husken og lekeapparatene. Før jeg går inn og dikter meg inn i Ragnhild Monsens fargerike veggteppe, «Universet innenfor».

Dikte kan man også foran Odd Tandbergs monumentale glassmaleri i «glassgata» innenfor hovedinngangen. En fargesymfoni, hvor varmt rødt dominerer, skiftende i utstråling, alt etter lyset utenfor.

  • De hvite sideveggene rammer det inn, som om var det en katedral. Ro finner en også i Tårnrommet, tenkt for dem som vil slippe unna et øyeblikk. Der har Christian Sunde laget «Ovenfra og ned», en selvlysende skulptur i glassfiber og stål som kan assosieres med en elefantsnabel. Eller man kan gå ut i rododendronhagen, det første du ser når du kommer inn, bak Sissel Berntsens bassengskulptur i midten av en sittegruppe. Da har du utenfor opplevd Istvan Lisztes' «Tre grazier» som ønsker deg velkommen til sykehuset.

Stort som området fra Storgata til Spikersuppa i Oslo, en by i byen, med arkitekt H.E. Schirmers nå vernede Gaustad sykehus som nær nabo. Også et kunstverk, stasjonært som de innbudte kunstnernes.

  • En hovedfilosofi i oppbyggingen av det humanistiske sykehuset, som avmystifiserer hospitalet, er at kunsten, der pasientene oppholder seg, ikke skal være for dristig eller provoserende. Man skal ikke opprøres, man skal oppmuntres.

Og skulle du ikke like de bildene som er hengt på ditt rom, kan du velge deg andre. Enten du ser dem i boka om Rikshospitalets bestilte eller innkjøpte kunst, en minikunsthistorie og katalog over kunsten. Eller søke gjennom TV-skjermen, der du kan bla deg gjennom artotekets (kunstbibliotek) utvalg. Foreløpig er 200 grafiske verk innkjøpt. Til daglig vil mange av dem henge på veggen i en av «sidegatene».

Og det beste av alt, kanskje: du behøver ikke være innlagt for å oppleve Rikshospitalets gedigne samling av samtidskunst og kunstarven som bringes med fra det gamle Rikshospitalet. Sykehuset blir åpent for alle når det innvies i november. Hvem som helst kan gå inn, ta seg en kaffe og se. Atrier, vårhager, gårdsrom. Skulptur av 1700 piletrær, skapt av Inge van der Drift. Bård Breiviks 11 meter høye granittobelisk med hans eget ansikt, gullforgylt, på toppen. Her er ingen grenser, verken i uttrykk eller form.

Byens beste hotell? Eller skal vi si Oslo fineste kunstgalleri?

Apekatter av gamle båndopptagere. Lars Elling vil distrahere oss i angsten og sårbarheten i sykehusoppholdet.