Blir millionær med Tono

Firmaet til Stein Morten Mortensen får drøyt halvparten av pengene Tono krever inn fra norske bedrifter i år.

(Dagbladet.no): I 1953 avsa Høyesterett den såkalte «bedriftsmusikkdommen». Dommen innebar at bedrifter som spilte musikk for sine ansatte i produksjonslokalene ble nødt til å betale for det.

I 2005 begynte Tono en stor kampanje på bakgrunn av denne dommen. Mot slutten av fjoråret sendte de ut nærmere 100 000 skjemaer, der bedrifter med over 50 ansatte blant annet ble bedt om å svare på om de tillater lytting til radio eller cd-spiller. Bedriftene ble til og med ble bedt om å oppgi om de tillater lydkort på ansattes PC\'er.

Initiativet til denne kampanjen kom ikke fra Tono selv. Ideen fikk gründeren Stein Morten Mortensen i 2002. Hans firma får halvparten av pengene bedriftene betaler inn til Tono det første året.

- Ja, jeg må vel ta litt av «æren» for dette, bekrefter Mortensen overfor Dagbladet.no. 

Kan få millioner

Mortensen er hovedeier og daglig leder i selskapet Microfon AS. Firmaet har ansvaret for utsendelser av skjemaer, oppfølging av bedrifter og purring på dem som ikke har sendt inn svarskjemaene innen fristen.

Drøyt halvparten av pengene som kommer inn, ser artistene aldri noe til første gangen bedriften betaler. Dagbladet.no kan i dag avsløre at Microfons avtale med Tono innebærer at Microfon får hele 50 prosent av vederlaget en bedrift betaler det første året. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Markedsansvarlig i Tono, Odd Gustu, bekrefter avtalen.

FIKK IDEEN: Stein Morten Mortensen i Microfon sender ut kravbrev på vegne av Tono. FOTO: MARTIN TYSTAD/HAMAR ARBEIDERBLAD
FIKK IDEEN: Stein Morten Mortensen i Microfon sender ut kravbrev på vegne av Tono. FOTO: MARTIN TYSTAD/HAMAR ARBEIDERBLAD Vis mer

- Vi måtte vurdere om vi var i stand til å gjøre denne jobben selv, eller om vi måtte finne en profesjonell samarbeidspartner som kunne telemarketing. Vi valgte det siste, og kostnadene ville vært de samme. Etter avtalen skal Tono ha kontroll med alle ledd i prosessen, sier han til Dagbladet.no.

Microfon-Mortensen mener det er viktig å huske på at de bare får betalt én gang.

- Men avtalene med bedriftene strekker seg jo over mange, mange år, med mindre bedriften slutter å bruke musikk. Dermed er opphavsmennene sikret inntekter over lengre tid, mener han.

Avtalen kan gi Microfon - som hadde en negativt driftsresultat på 988 000 kroner i 2004 - pene inntekter. Ifølge daglig leder Stein Morten Mortensen har bedriften fått inn nærmere 20 000 svarbrev. Vederlagspliktige bedrifter må betale minimum 867 kroner.

Om disse 20 000 bedriftene skulle betale minstebeløpet, får Tono inn 17,34 millioner kroner. Microfon får da 8,6 millioner kroner.

Microfon med initiativet

Avtalen med Tono ble inngått i 2002. Mortensen forteller at det var han som tok initiativ til kontakten med Tono. Han ble ekspert på opphavsrett som ansatt i Microdialog og eier av selskapet Microhouse, som drev med Microsoft-lisenser.

- Ja, jeg må vel ta litt av æren for dette. Det jeg er mest stolt av, er at vi fikk med Tono på en amnesti-tankegang, sier Mortensen.

Microfons hjemmesider heter det at Tono vil «innrømme amnesti» for alle bedrifter som sendte inn svarskjemaet sitt innen fristen 31. desember 2005. 

Ved å sende inn skjemaet skulle man slippe å betale vederlag for tidligere år man ikke har rapportert inn.

- Det kan være mange grunner til at bedrifter ikke har betalt tidligere - komplekst regelverk, nye regler som kommer til og så videre. Å ha et proaktivt forhold til kunden var en innfallsvinkel som Tono mente var spennende, sier Mortensen.

Artistforbundet fornøyd

Odd Gustu i Tono er ikke enig i at «bedriftsmusikkdommen» lå død fram til i fjor, men vedgår at Mortensens initiativ gjorde at logistikken kom på plass for å begynne å kreve inn pengene i større utstrekning.

- Det som Microfon har gjort hittil, har fungert godt. Men det er for tidlig å gjøre noen total vurdering av arbeidet, mener han.

Knut Aafløy i Norsk artistforbund vil ikke uten videre gå med på at avtalen med Microfon er ugunstig for organisasjonens medlemmer, selv om Microfon tjener gode penger.

- Våre medlemmer er opphavsmenn. De må stole på at Tono foretar riktige vurderinger i forhold til hvordan de skal drive inn pengene.

NHO boikotter

Likevel er ikke alle overbevist om Tono og Microfons rett til å kreve inn vederlaget.

Professor Olav Torvund er for eksempel kritisk.

- Når TONO hevder at det å plassere ut en PC er fremføring av musikk, så er det ikke bare diskutabelt og tvilsomt. Det er direkte galt, skriver han i sin blogg.

Rett før jul gikk NHO ut og oppfordret sine medlemmer til ikke å svare på skjemaet.

- 1953 var en tid med vekst i Norge. Det var etter krigen. Nå er vi kommet til 2005. Det var veldig få som hadde PC i 1953, og enda færre kunne tenke seg den teknologiske utviklingen som vi nå har hatt. Så jeg tror vi skal ha litt is i magen, og jeg tror Tono må avfinne seg med at vi på våre medlemsbedrifters vegne tar denne saken og ser meget nøye gjennom den. Det er jo ingen i NHO som vil at bedriftene skal betale noe de strengt tatt ikke må betale, uttalte informasjonsdirektør Finn Langeland i NHO til NRK.

Dersom alle de 100 000 bedriftene som har fått skjemaet betaler minstekravet, vil det gi 86,7 millioner kroner i kassa. Mortensen ville da fått 43,35 millioner kroner.

IKKE GRATIS: Hører du på a-ha på jobben, kan bedriften din være vederlagspliktig, ifølge Tono.
BOIKOTTER: NHOs Finn Langeland advarer organisasjonens bedrifter mot å sende inn svarskjema til Microfon og Tono.