Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: NAV-skandalen

Blir norske trygdemottakere reddet av EØS?

Det er liten tvil om at NAVs krav er en restriksjon i EØS-rettens forstand. Men det prinsipielle spørsmålet er om vi ønsker at EU skal bestemme over norske trygdeordninger?

EØS OG TRYGD: Nav-direktør Sigrun Vågeng og arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) på pressekonferanse 28. oktober om praksisen med å ta med seg trygd til andre EØS-land. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
EØS OG TRYGD: Nav-direktør Sigrun Vågeng og arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) på pressekonferanse 28. oktober om praksisen med å ta med seg trygd til andre EØS-land. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Meninger
Kathrine Kleveland
Kathrine Kleveland Vis mer

Ifølge Geir Ramnefjell er EU «den lille manns beskytter» (Dagbladet 2. nov) Men alle som ser seg om i Europa ser at EU slett ikke sikrer velferdsordningene.

I den grad EU er opptatt av like sosiale rettigheter, så er det for å sikre at den frie flyten av arbeid og tjenester foregår mest mulig friksjonsfritt. Som regel betyr det harmonisering av sosiale rettigheter på et lavere nivå enn før. NAV-skandalen er unntaket som bekrefter regelen.

Norge kan bli tvunget til å jenke på sine mest urimelige krav til trygdemottakere. Ikke fordi EU har krav som sikrer trygderettigheter, men fordi EU mener hensynet til et mobilt arbeids- og tjenestemarked trumfer alt.

Selvsagt er det slik at retten til å ta med seg hjem ytelser som arbeidsledighetstrygd og syketrygd, gjør det lettere å få utenlandske arbeidere til å ta midlertidig jobb i Norge, for så å flytte hjem eller til et annet EU-land som trenger arbeidskraft.

Det er liten tvil om at NAVs krav er en restriksjon i EØS-rettens forstand. Men det prinsipielle spørsmålet er om vi ønsker at EU skal bestemme over norske trygdeordninger? Det er delte meninger i Norge om trygdeeksport. Hvor rimelig er det at man kan ta med seg norsk trygd til et land der trygden er verdt det femdoble? Eller gi kontantstøtte og studiestøtte til familier som aldri har bodd i Norge?

ESA har nettopp tatt opp ordningen om at pappa kan ta en del av fellesdelen i foreldrepermisjon, men bare dersom mor er i full jobb eller studerer på fulltid. ESA mener mannen er diskriminert siden kvinner kan få dette selv om mannen er hjemme. Mange vil mene at ordningen er overmoden for endring, men ønsker vi at EU skal bestemme over norsk likestillingspolitikk?

I desember ventes et vedtak om at retten til å ta med seg arbeidsledighetstrygd til andre EU-land økes fra tre til seks måneder. I Danmark er det stor motstand. Hva mener Hauglie og regjeringen? Det er også et spørsmål om det er rimelig å ha særlige regler for EU-borgere.

Nei til EUs oppfatning er at slike spørsmål skal avgjøres i det land som har innført trygderettighetene. Når det skjer gjennom forordninger som Norge er tvunget til å innføre uansett, så er det ikke bare i strid med vårt demokrati, det gir avmakt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media