KOMMENTARER

Blir vi utsatt for hvitt folkemord?

Frp står overfor et skjebnevalg. Skal de bevege seg mot sentrum, eller skal de skli ned i den høyreekstreme gjørma.

FÆRRE HVITE? Her fra «den hvite middagen» ved Hudson River. Foto: Reuters/Andrew Kelly/NTB Scanpix
FÆRRE HVITE? Her fra «den hvite middagen» ved Hudson River. Foto: Reuters/Andrew Kelly/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Kan ord spre død og rasisme? Kan en bok antenne fremmedhat? Og er det viktig hvilke begreper vi bruker når vi snakker om hverandre?

I den nye boka til forfatter Halvor Fosli (58), «Mot nasjonalt sammenbrudd - Norge i masseinnvandringens tid», bruker han gjennomgående krigsbegrep for å beskrive utviklingen.

I Groruddalen er det «tapte territorier». Han skriver om «White Genocide». «Det norsk-pakistanske miljøet» driver «en form for velferdskolonialisme», ifølge Fosli.

FORFATTER OG SOSIOLOG: Forfatter Halvor Fosli er nå ansatt av Frps stortingsgruppe for å jobbe for deres innvandringspolitiske utvalg. Foto: DOCUMENT FORLAG
FORFATTER OG SOSIOLOG: Forfatter Halvor Fosli er nå ansatt av Frps stortingsgruppe for å jobbe for deres innvandringspolitiske utvalg. Foto: DOCUMENT FORLAG Vis mer

I boka ligger det hele tiden en skjult trussel. Hvis innvandrerne ikke gjør som Fosli ønsker så kan «Norge bli som Bosnia», folk kan bli «provosert», og «den falske idyllen» vi lever i kan «eksplodere voldsomt eller dø en stille død».

HVORFOR ER BOKA viktig? Jo, fordi Fosli skal jobbe for Fremskrittspartiet stortingsgruppe i deres nye innvandringspolitiske utvalg, som er ledet av Sylvi Listhaug.

Der vil han være en av premissleverandørene for Frps nye politikk.

Og det kan bli avgjørende: vil Frp forbli trygt plassert i det politiske spektrum, eller kommer de til å skli ned i den høyreradikale gjørma?

SKAL LEDE UTVALGET: Sylvi Listhaug skal lede det innvandringspolitiske utvalget.
Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
SKAL LEDE UTVALGET: Sylvi Listhaug skal lede det innvandringspolitiske utvalget. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix Vis mer

SIDEN JEG SELV har valgt å få barn med en kvinne med nordafrikansk muslimsk bakgrunn, så føles det mer personlig enn vanlig.

For er jeg en forræder, som har skuslet bort mitt eget urnordiske navn (Gunnar), fått barn med en «velferdskolonist», og gitt mine barn fremmede nordafrikanske fornavn?

Hver morgen våkner jeg opp med en kvinne som kommer fra en gruppe nordmenn som ifølge Fosli står for en «omvendt kolonisering». Som beskrives som «settlere».

I boka ber Fosli folk som samboeren min om å velge: «Repatriering eller assimilering».

Hvis ikke bør de utsettes for «et vennlig, men bestemt press om å flytte hjem igjen» - altså det som kalles repatriering. Han tar til orde for å oppgi «integreringspolitikken».

I STEDET VIL HAN ha en «assimileringspolitikk, og en repatrieringspolitikk – pluss en asylpause».

I boka forsøker Fosli å kategorisere folk i integrerbare, og ikke integrerbare individer.

«Noen former for migrasjon, som at en kvinne fra Thailand gifter seg med en innfødt nordmann, vil høyst sannsynligvis føde barn som vil føle seg som norske og oppfattes som det (…)».

Også folk som er adopterte kan regnes som nordmenn. Verre er det med folk som har muslimsk bakgrunn, som min samboer.

«Omfanget av slike migrantgrupper må begrenses maksimalt framover», skriver Fosli. Hvis ikke, så dør den norske nasjonalstaten ut.

MEN HVIS DE er villige til å forlate sin egen kultur, og «ønsker fullt og helt å bli norske, og i særdeleshet også om de gifter seg med en nordmenn». Så er det håp. Også for samboeren min.

Selv understreker Fosli at han ikke er «entonasjonalist», og at han ønsker alle velkomne som «vil blande seg med oss, og delta i vårt felleskap».

De må bare velge den norske kulturen. Og helst også norske navn. Om Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter og forfatteren Zeshan Shakar skriver han: «begge kunne brukt for eksempel Johan som fornavn».

TRUSSELBILDE: PST legger frem i sin rapport om trusselbilde for 2020 at de ser det som mulig at de ekstreme grupperingene planlegger terrorangrep i Norge i løpet av året. Video: Per Ervland Vis mer

PÅ 00-TALLET tok Frp et historisk veivalg, da de tok oppgjør med de mer ekstreme delene av partiet, og tok med seg velgerne mot sentrum.

Siden det har den største delen av Frp skydd ideologisk høyrepopulisme. Nå kan det se ut som krefter i Frp ønsker å ta med seg velgerne ut av sentrum igjen, og heller rir ryggen til Document.no, HRS og Resett.

Hvor kommer Sylvi Listhaug og Siv Jensen til å plassere seg i forhold til Foslis ideer?

I BOKA DRØFTER Fosli også det ytterliggående begrepet «White Genocide», som har vært slagordet til høyreterrorister i USA og Europa i en årrekke.

I boka siterer han professor Eric Kaufmann på at teorien er «delvis rett på noen punkter»:

«Liberale kosmopolitter har en intensjon om bevist å viske ut hvite befolkninger gjennom innvandring og blandingsekteskap. Dette er også delvis sant, skriver Kaufmann», gjengir Fosli, som videre skriver at «Kaufmann er «eksemplarisk i sin saklige analyse» av forestillingen om «White Genocide».

FOSLI PEKER HELT betimelig på at tankesettet «inngår i tankeuniverset til en rekke terrorister».

Det han ikke skriver er at Kaufmann bruker White Genocide-begrepet for å advare mot «hvit terrorisme», og peker på at Anders Behring Brievik nettopp lot seg inspirere av denne teorien.

Dette må sees i lys av at PST sist tirsdag ropte varsko om at høyreekstreme nå utgjør en like stor trussel som islamske terrorisme.

VI SOM IKKE er enig i Foslis snevre og trange verdenssyn, er ikke nødvendigvis naive. Jeg har selv blitt forsøkt drept av islamistiske terrorister to ganger, blant annet sto jeg 50 meter unna da en tsjetsjensk kvinne sprengte seg selv i publikumskøen til en stor musikkfestival i Moskva. Mer enn 15 mennesker ble drept og 60 skadd.

Men de organiserte kriminelle bandene som truer Norge kommer ikke fra Midtøsten, men Øst-Europa.

Det er klima, sosial ulikhet, organisert kriminalitet og krig som er de største drivkraften bak masse-immigrasjonen i dag.

Og det er også de utfordringene vi må løse hvis vi skal skape en trygg framtid for våre barn.

I BOKA TIL FOSLI beskriver han en tur til svømmehallen i Nadderudhallen i 2018. Der så han «flere med innvandrerbakgrunn i bassenget».

I boka beskriver han hvordan han begynte å tenke på «alt disse menneskene har fått gjennom oppholdet i Norge», og som gjør at de kommer til å bli.

At det blir vanskelig å få familiene til å reise «fra denne idyllen».

Fosli beskriver ikke om han selv badet i klorvannet, men i samtale med meg forsikret han at han bader ivrig. Mitt håp er at han også gjør det i billedlig forstand.

At Fosli er villig til å sprekke sin egen fryktboble, kle av seg, dusje, ta på seg badebuksa, før han går ut i vannet med oss andre.

Der vil han kanskje lære at det ikke nødvendigvis er disse familiene som truer hans framtid.

Jeg tror ikke på at Fosli og de andre fra ytre høyre blir mindre radikale av å forties.

Jeg tror heller ikke de kommer til å lese dette og bli overbevist.

Men jeg tror det er avgjørende at Fremskrittspartiet er sin historiske rolle bevist. Skal de fly bort med Foslis fryktboble, eller skal trekke sine velgerne ned i bassenget til enn varmere framtid?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer