Blod og Blenda

Anstendig debut om kvinneliv, blod og blenda.

BOK: Det foreligger nå et seriøst forslag om sexlek i barnehagene, for tidlig å la barn utforske livets mysterier. Jeg skal ikke kommentere den tøvete pedagogikken bak et slikt forslag, bare fastslå at pendelen svinger.

Det er ikke mer enn noen tiår siden ungjenter fikk mensen uten engang å vite hva det var. Ja, stort sett var det stille om alt som hadde med følelser og kjønnsliv å gjøre. Spesielt kanskje blant de tause bøndene. Det er hovedtema i Eldbjørg Brekkes oppvekstroman fra en gård i 50-åra.

Søtsuppe og torpeklining

Med sine 53 år er Brekke en moden debutant, og det er nesten befriende å lese ei bok som riktignok både handler om sår barndom, vanskelig pubertet og fjern far. Men med en tidskoloritt og problematikk som er langt mer – ja uskyldig – enn i annen samtidslitteratur. Og det er mye nostalgi i boka om den lille jeg-personen som vokser opp som enebarn med en hardt arbeidende mor, og en far så gjerrig at han nekter sin kone nye tenner. Selv leker vesla med Anne-dokka si. De spiser flatbrød og fyrstekake, smultringer og torpeklining. Søtsuppe med rosiner og én sviske til hver. Det er i det hele tatt mye god gammel norsk mat her, og Brekke er god på å sette tiden gjennom det helt konkrete.

Sanselig prosa

Brekke skildrer utviklingen i den kvinnelige hverdag i 50, 60 og 70-åra. Mora som legger blodrøde kluter i vann. Det blodrøde som vaskes hvitt av blenda. Siden får jenta selv menstruasjon; fortvilelse, taushet og avispapir, inntil moren kommer med nyvinningen Saba self sitt. Brekke har grep om virkeligheten sett gjennom et barnlig blikk. Skildret gjennom et sanselig prosa. Menneskene er stort sett anonymisert, og akkurat det skaper en forteller-renhet som fungerer overraskende godt. Det er nettopp barndomsskildringen som har mest tyngde og griper sterkest.

Boka er delt i tre. I siste del vokser jenta til, forelsker seg og blir gravid. Her glipper det for Brekke. Hun blir mer opptatt av story og fortgang i handling, enn språklig nærvær. Abortspørsmålet er sentralt: Nærværende og gripende skildret i første del av boka. Men med en litt for enkel gladløsning i siste del.