Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Blod på hendene

I morgen skal Kinas svar på Lady Macbeth stilles for retten, tiltalt for mord.

FAMILIEN MACBETH: Gu Kailai (t.v.) har tilstått drap og «økonomiske forbrytelser», mens ektemannen Bo Xilai kan gå fri. 
Foto: Reuters / NTB Scanpix
FAMILIEN MACBETH: Gu Kailai (t.v.) har tilstått drap og «økonomiske forbrytelser», mens ektemannen Bo Xilai kan gå fri. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Det er ikke bare fordi en engelskmann er mordofferet at Gu Kailai og hennes mann Bo Xilai framstilles som to av Shakespeares mest maktsyke figurer, Lord og Lady Macbeth. Deres vei mot maktens øverste tinder i det kommunistiske Kina handler om intriger, blod på hendene, drap på folk som har hindret dem underveis - angivelig.

Det foreligger en tilståelse. Bortsett fra at det også foreligger et lik - den britiske forretningsmannen Neil Heywood - for-toner resten av dramaet seg mer som fiksjon enn som virkelighet i Kina anno 2012. Fordi man så lite vet om hva som er fakta og hva som er plantet informasjon i disse omgivelsene, må man gjerne ty til Shakespeare for å finne en dramaturgisk linje i rykteflommen. Den kjente historikeren og forfatteren av en rekke bøker om moderne kinesisk historie, Jonathan Fenby, bruker Macbeth-analogien i en artikkel i The Observer. Men han er ikke den eneste; kinesiske bloggere kjenner også sin Shakespeare.

En rask repetisjon av begivenhetene, slik de kanskje forholder seg: Bo Xilai er en «arveprins», sønn av en av Kommunistpartiets «åtte udødelige». Selv er han partileder i Chongqing, medlem av partiets politbyrå og med ambisjoner om å bli valgt inn i politbyråets faste komité ved høstens partikonferanse i Beijing. Han leder Chongqings 32 millioner innbyggere med fast hånd - «slår svart, synger rødt» - en populistisk blanding av kriminalitetsbekjempelse og nostalgisk kommunistkultur. Hans andre kone heter Gu Kailai og er en dyktig forretningsadvokat. Sammen har de sønnen Bo Guagua som studerer ved Harvard og kjører dyre sportsbiler.

Chongqings politisjef Wang Lijun dukker en dag opp i USAs konsulat i nabobyen. Han forsøker å hoppe av og har en historie å fortelle: Gu Kailai har helt cyanid i suppa til en britisk forretningsmann som har truet med å avsløre at han har flyttet penger ut av Kina på vegne av det mektige paret. Den offisielle dødsårsaken var hjertestans og begravelsen skjedde raskt og effektivt. Men.

Bo Xilai blir avsatt som partileder og Gu Kailai blir arrestert, mistenkt for drap. Begge er under etterforskning for korrupsjon. Resten er rykter: Skar politisjefen ut et stykke vev fra Heywoods hjerte før han ble begravet? Hadde Bo Xilai hemmelige forbindelser til generaler i Folkets frigjøringshær og planer om å begå militærkupp? Ville han, som mulig nytt medlem av politbyråets faste komité, få ansvaret for Kinas indre sikkerhet? Planla han egentlig et palasskupp mot Kinas neste partileder og president, Xi Jinping?

Rettssaken som starter i Hefei i morgen, kommer neppe til å gi svar på noe av dette. Gu Kailai er tiltalt for drapet - som hun angivelig har tilstått - men hun er ikke tiltalt for «økonomiske forbrytelser», selv om hun også har innrømmet dette. Kina-kjennere mener at denne siste detaljen betyr at Bo Xilai kan gå fri. Slik unnlater Kommunistpartiet å miste ansikt ved å slippe å påvise at en av deres egne betrodde var for langfingret. Blodet på hendene er altså forbeholdt den gale Lady Macbeth. Teppefall?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media