SIVILBEFOLKNINGEN LIDER: Et skadd barn blir brakt ut av ruinene i byen Nawa etter angrep fra syriske og russiske fly. Foto: Ahmad al-Msalam/AFP/NTB Scanpix
SIVILBEFOLKNINGEN LIDER: Et skadd barn blir brakt ut av ruinene i byen Nawa etter angrep fra syriske og russiske fly. Foto: Ahmad al-Msalam/AFP/NTB ScanpixVis mer

Syria:

Blodbad i Syria-opprørets vugge

Bashar Assads militære styrker har kastet seg over Daraa-provinsen. Titusener er allerede på flukt, og en ny humanitær tragedie er under oppseiling.

Kommentar

«Det er din tur doktor», skrev en guttegjeng på en vegg i byen Daraa i mars 2011. Den arabiske våren var i full gang, og presidentene i Egypt og Tunisia, Hosni Mubarak og Zine El Abidine Ben Ali, var tvunget til å gå av. Med doktoren siktet de unge guttene til Bashar Assad, mannen som gikk fra å være fremadstormende øyenlege i Storbritannia til å bli fullblods diktator i landet hans far Hafez tidligere hadde hersket uinnskrenket over.

Å kreve presidentens avgang var selvfølgelig ikke lovlig i Syria, og flere av ungguttene som var mellom ni og femten år gamle, ble arrestert. Protester fulgte, og i løpet av kort tid var opprøret mot Bashar Assad i gang – med spredning til store deler av landet. Vi vet dessverre altfor godt hvordan det gikk.

Nå tar diktatoren i Damaskus sin hevn, til tross for avtalen fra i fjor om at Daraa-provinsen, som ligger i Sør-Syria, i grenseområdet mot Jordan, skulle være en av flere deeskaliseringssoner. Igjen er det sivilbefolkningen som får lide. Flere titalls sivile er hittil drept.

Egentlig sto den nordlige Idlib-provinsen, som også er en deeskaliseringssone, for tur i Assads prosjekt for å ta tilbake kontrollen over hele Syria. Men her har Tyrkia nå blandet seg inn, og diktatoren i Damaskus ønsker ikke på nåværende tidspunkt en væpnet konflikt med sitt naboland i nord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsaken til at Bashar Assad ikke har gått til angrep på Daraa tidligere finner vi i Quneitra-provinsen lenger vest. De Israel-okkuperte Golanhøydene tilhører denne provinsen, og syriske myndigheter har naturlig nok villet unngå en åpen konflikt med israelerne. Israel har ikke noe imot at Assad kaster ut islamistgruppene som nå kontrollerer Quneitra, men statsminister Benjamin Netanyahu har gjort det klart at han ikke vil se en eneste soldat fra Iran, fra iranstøttede militser eller fra den libanesiske Hizbollah-militsen i dette området. En slik garanti har israelerne hittil ikke fått, men mye tyder på at en underhåndsavtale nå delvis er på plass. Den skal være orkestrert av Russland, som klarer kunststykket å være på god fot med både Israel og Iran.

Uten en mulig avtale om Quneitra hadde neppe Assad tatt sjansen på å angripe Daraa. For disse to provinsene hører sammen militærstrategisk.

Jordan har i prinsippet ikke noe imot at Bashar Assad gjenoppretter kontrollen over Daraa, men landet ønsker ikke flere syriske flyktninger enn de 660 000 de har tatt imot til nå. Derfor er vaktholdet ved grensene mot Syria ytterligere styrket. Men mange syrere flykter likevel i desperasjon i retning av Jordan, og trolig vil enda flere sette kursen mot Quneitra. Så nær grensa til Israel opererer nemlig ikke russiske bombefly.

Bashar Assad sier at han går til angrep mot «terroristene» som kontrollerer Daraa. Presidenten tolker som vanlig terrorbegrepet vidt, for det meste av denne provinsen (rundt tre firedeler) er nemlig i hendene på Den frie syriske hær FSA, en langt mer moderat gruppe enn de islamistiske militsene. FSA er alliert med USA, men har nå fått beskjed om at deres soldater ikke kan vente seg noen støtte i kampen for å beholde kontrollen over Daraa. Nok en gang svikter amerikanerne sine allierte, men de gjør det på den bakgrunn at det ikke lenger finns noen muligheter for at president Assad vil bli styrtet. Realpolitikk heter dette på fagspråket.

PÅ TRE MINUTTER: Syria-ekspert Cecilie Hellestveit forklarer - i korte trekk - konflikten i Syria. Video: Per Ervland Vis mer

Angrepet mot Daraa startet med bombing fra fly og helikoptre og har fortsatt med artilleri og bakkestyrker. Rundt 50 kvadratkilometer av provinsen skal hittil være gjenerobret av de syriske styrkene. Opprørerne som kontrollerer de gjenværende områdene ber om forsterkninger og sier de vil slåss til siste mann. Bashar Assad har ennå ikke satt i gang storoffensiven. Det kan ha å gjøre med at ikke alle brikker i den russisk-initierte avtalen om Quneitra er på plass.

Men sivilbefolkningen er truet, og FN tegner opp et skrekkscenario. 50 000 mennesker har foreløpig flyktet fra kampområdene. Flyktninghjelpens fungerende landsjef for Syria, Erik Abild, sier til Aftenposten at det fryktes at antallet internt fordrevne kan komme opp i 200 000. FNs spesialutsending til Syria, Staffan de Mistura, sier at 750 000 menneskeliv kan bli satt i fare.

Foreløpig er det ingenting som tyder på at sivilbefolkningen vil få noen hjelp fra det såkalte verdenssamfunnet. Det er realpolitikken som rår.