Blodbad på Tempelhøyden

I snart 3000 år, siden kong Salomos tempelbygger, Hiram Abiff, døde under mystiske omstendigheter, har blodet flytt på det lille området jødene kaller Tempelhøyden og muslimene Haram al-Sharif.

Vi kjenner historien om Abraham som ville ofre sin sønn Isak for å vise sin troskap til Gud. Den allmektige grep inn, og Isak ble reddet.

Dette skjedde for 3800 år siden, på en høyde i Jerusalem kalt Moriahberget. I dag er dette området på noen få hundre kvadratmeter et av verdens største stridsområder. Her slåss jøder og muslimer om historien. Hvem som skal ha kontrollen over Tempelhøyden/Haram al-Sharif er i ferd med å drepe hele fredsprosessen i Midtøsten.

ABRAHAM ER BÅDE jødenes og arabernes stamfar, så egentlig er det noe paradoksalt over denne konflikten. Men det dreier seg først om fremst om religion. Den britiske arkeologen og Midtøsten-eksperten Richard Andrews har skrevet boka «Blood on the Mountain», Tempelhøydens utrolige og blodige historie. Da jødenes kong David erobret Jerusalem rundt år 1000, kjøpte han en steinrøys på Moriahberget og reiste et alter til jødenes gud, Jahve. Tradisjonene vil ha det til at dette var det samme stedet som Abraham ville ofre Isak. Hva var vel da mer naturlig enn at Davids sønn, kong Salomo, bygde et tempel til Jahve på akkurat det stedet. Tempelet sto ferdig rundt 960 f.Kr., og i 954 ble Paktens ark med de ti bud plassert i Det aller helligste.

INNBYRDES KRIGER blant jødene og invasjoner førte til katastrofer for Tempelet. Først ble det lagt i ruiner av babylonerkongen Nebukadnesar i 587 f.Kr. Seinere gjenoppbygde kong Herodes den hellige bygningen, før romerne satte den i brann og ødela den for godt i år 70 e.Kr. Men det var ikke slutten på historien, selv om de bysantinske okkupantene seinere brukte området til søppelfylling. For så kom Allah. Som en nesten skjebnens tilfeldighet ble Allahs budbringer Mohammed i drømme fraktet på hesten Burak til Moriahberget i Jerusalem, stedet der det jødiske Tempelet hadde stått. Her begynte han sin ferd til den sjuende himmel, der han møtte kong David, Moses, Abraham, Adam og til slutt engelen Gabriel. Da den muslimske kalifen Omar erobret Jerusalem i 636, begynte han arbeidet med å bygge Klippemoskeen over steinen der Mohammeds himmelferd hadde begynt. Selvfølgelig var dette på samme plass som Abraham ville ofre Isak. Ringen var sluttet, men bråket fortsatte.

DA KORSFARERNE tok Jerusalem i 1099, ble Klippemoskeen bygd om til det kristne Herrens tempel, mens al-Aqsa-moskeen rett ved siden av ble hovedkvarteret til Tempelridderne. Da kurderen Saladin gjenerobret Jerusalem for muslimene i 1187, gjenoppsto både Klippemoskeen og al-Aqsa-moskeen. Jødene måtte nøye seg med vestmuren av den gamle Tempelhøyden, som de fikk av osmanerne i 1520. Slik er det også i dag. Jødene har Klagemuren, muslimene Haram al-Sharif. Men det er israelerne som kontrollerer området, etter at de okkuperte Øst-Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967.

RICHARD ANDREWS bruker de få viktige kilder som fins, først og fremst Bibelen og den jødiske historieskriveren Flavius Josefus. Ved hjelp av sin egen og andres forskning klarer han å binde sammen mytene og historien. Ser man på alle de gangene blodet har flytt på Tempelhøyden/Haram al-Sharif, skjønner man at dette er ett av de steder i verden det er blitt drept flest mennesker per kvadratmeter. Hiram Abiff, som var føniker, var den første man i hvert fall kjenner til som måtte bøte med livet. Han kom fra det som i dag er Libanon og ble kong Salomos fremste tempelbygger. Hans mystiske død førte til mange spekulasjoner. En av dem går ut på at han ble drept fordi han kjente Paktens arks mysterier. Muligens ble liket hans murt inn i en søyle, slik at hans ånd kunne beskytte Paktens ark.

FØRSTE GANG BLODET fløt skikkelig, var under innvielsen av Tempelet. Bibelen kan fortelle at 22000 okser og 120000 sauer i løpet av noen uker ble slaktet der, som et fredsoffer til Jahve. Dessverre varte ikke freden så lenge. Babylonernes og romernes ødeleggelser av Tempelet førte til store tap av menneskeliv og plyndring av enorme skatter. Men det skjedde også andre massakrer på Tempelhøyden.

  • På 800-tallet f.Kr. overtok den fønikiske dronningen Atalja makten i Judea. Hun prøvde å utrydde hele arverekka til kong David, men en prest klarte å redde sønnesønnen Joasj og gjemme ham i Tempelet. Ataljas drapsintriger førte til et blodig opprør som varte i tre år.
  • I 170 f.Kr. sendte den syriske kongen Antiokus (den gale) soldatene sine ut i Jerusalems gater. I tre dager ble Tempelhøyden oversvømt med blod. To år seinere gjorde antisemittismen sitt inntog på det hellige plassen, da det jødiske alteret ble byttet ut med et offeralter for den greske guden Zevs.
  • Under tabernakelfesten i 108 f.Kr. ble 6000 jøder drept på Tempelhøyden. 45 år seinere slaktet den romerske generalen Pompei ned nye tusener.
  • Kong Herodes, som av sin frykt for Jesusbarnet er blitt mest kjent som barnemorder, lot også blodet flyte på Tempelhøyden da han erobret Jerusalem i år 37 f.Kr. Kanskje var det for å gjøre bot at han gjenreiste Jahves tempel, men Gud kan neppe ha tilgitt ham helt. Herodes fikk en fryktelig død. Innvollene var full av verkende sår, og penisen hans var forråtnet og full av ormer. Arvefølgen etter Herodes førte til ny blodsutgytelse på Tempelhøyden. Jødiske opprørere gjorde som palestinerne i dag og sloss med steiner mot hæravdelingen til en av Herodes' sønner. 3000 av dem ble slaktet ned.

UTROLIG NOK FLØT DET IKKE BLOD da Jesus, etter å ha blitt proklamert som Messias, veltet pengevekslernes bord utenfor Tempelet under påskefeiringen i det herrens år 30. Men som vi vet, var denne episoden sterkt medvirkende til at han ble korsfestet noen dager seinere. Bedre gikk det ikke med Jakob, broren til Jesus. Han videreførte Jesu lære, men ble kastet over en av Tempelhøydens murer og drept av sine fiender i år 62. Siden den tid har religionskrigene bare fortsatt.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets utenriksavdeling.